Fredag, 22. februar

Jeg sitter på jobb, det er fredag etter lunsj. Ute skinner solen for første gang på flere uker føles det som, den står høyere på himmelen og det er helt skyfritt og vindstille. For en nydelig dag og helgen er like rundt hjørnet. What to do!?! Tilbakemeldingen fra Brandseth helgen før gjorde at jeg følte jeg måtte komme meg ut igjen med Amica på fjellet. Hun trenger treningen, ingen tvil om det. Så kommer jeg på at hmmm, hva med Geiteryggen? Er en av de ledige, mon tro? Neppe, det er strålende fint vær og vinterferien starter om noen få timer hvor sannsynlig er det at en av de er ledige nå? Jeg vurderer Brandseth, men skal jeg dit må jeg kjøre hjem igjen på kvelden. Jeg tar en råsjangs, sjekker inatur.no, og jaggu meg. Ingen av hyttene står som booket i helgen, dette kan da umulig være riktig? En kjapp telefon til Christian, leder for hundegruppen i BJF og hører med han om det medfører riktighet. Joda, ingen av hytten er booket, så da er saken biff. Jeg slenger meg rundt og booker Ureby kjapt som fy, fytti grisen dette må jo bare være «jackpot» med det fine været!

Superfornøyd med valget og noen timer senere har jeg fått med meg Jan-Tore og Scottie til å bli med på fjellet. Helt spontant :-). Hjem å pakke kjapt, her er det bare til å komme seg ut på veien og til fjellet. Noen timer senere er vi på Geiteryggen og Ureby, vi har hentet nøkler til Vierbotn, Urevass og Skarvå i tillegg. Jeg skal ta en tilsynsrunde på de andre hyttene i løpet av helgen for å få en liten oversikt over hvordan ståa er. Men først må vi innkvartere oss på Ureby. På med skiene, to minutter etterpå har vi krosset Urevassfjorden og låst oss inn på hytten. Synet utenfor hytten gjør at jeg knapt nok får sove den natten- det er rypespor på kryss og tvers, og det like utenfor «stuedøren»!!! Dette kan jo ikke bli annet enn bra :-).

Lørdag, 23. februar

Grytidlig nesten morgen starter showet i halv syv tiden, her er ingen tid å miste. Rypene er mest aktive om morgen og kveld, og de venter ikke på oss. Får på meg klær, pakker dagstursekken og rigger på Mica jaktedekkenet. Vi er RÅKLAR! Det går ikke mer en knappe fem minutter så begynner Mica å spore, jeg følger på, og joda, før jeg vet ordet av det har hun funnet en rype. Den er litt usikker og begynner å bevege på seg, Mica presser på og rypen går til værs og flyr bort. For en start, helt fantastisk! Kjenner optimismen og gleden brer seg over meg dette kan bli en bra dag :-). Har ikke før fått rost Mica og roet henne litt ned så er hun på jakt igjen, det går knappe to-tre minutter til og hun gjør ett taktskifte. Litt mer smygende bevegelser og en målrettet kurs. Jeg følger på, ser ingenting, men ser Mica er etter noe. Noen meter bortenfor ser jeg at hun setter ned farten, inntar en kort stand. Jaggu meg er det ikke en ny rype! Den er også usikker, og begynner å bevege seg litt før den flyr opp på en gren en liten meter over bakken. Det er nok til at Mica ruser til og nok en rype flyr bort :-). I løpet av en times tid klarer hun å finne frem til fire nye ryper som hun mer eller mindre gjør det samme med, med unntak av en. Noenlunde lik inngang som med de forrige rypene, uerfarenheten gjør at hun kommer litt skeivt inn mot rypen, men klarer å korrigere seg slik at hun får vinden riktig og kommer «rett på» rypen.

Rypen, ligger der. Den krøker seg sammen, forblir rolig…Mica korrigerer seg balansert og hun står helt i ro. Vi har en fast stand!!! Mica sin første faste stand er ett faktum og jubelen står i taket :-)! Ett ubeskrivelig flott øyeblikk som jeg har ventet lenge på! Dette må bare bli bra, vi har bare vært ute en times tid og vi har hele helgen foran oss. Vi fortsatte litt til, men det ble med de rypene den dagen for Mica. Vi støkket opp en 20-25 ryper til utover dagen, men det var ikke Mica som støkket disse :-).

Søndag, 24. februar

Enda finere vær enn på lørdagen og jeg startet friskt, ut av dørene i syv tiden. Klarer vi å følge opp suksessen fra i går? Spent og klar, labber vi ut i bjørkeskogen. Det går noe mer tid enn på lørdag, men Mica viser tydelig tegn på at det er noe interessant der ute. Typisk taktskifte, hun jobber mer målrettet og intenst, og jeg ser på henne at hun er mer «anspent» i kroppen enn når «bare» er ute i søk. Jeg følger ekstra godt med, og helt riktig, hun slår over i galopp og der går rypen til værs. Igjen…og Mica etter. Hun kommer heldigvis tilbake etter å løpt etter ett par hundre meter. Jeg gidder ikke en gang rope etter henne for å stoppe henne da jeg ser at det ville vært nytteløst. Det samme gjør hun med tre nye ryper. Jeg ser tydelig når hun er på ferten av rypene, men jeg klarer ikke komme helt opp til henne før hun trykker rypene til værs :(. Har vært ett par ganger hvor jeg har vært nært, hun tar forsiktig stand, men bare rypene blunker med øynene, så er det nok til å trigge Mica til å kjøre på. Rally Geiteryggen med en losende Mica etter…dessverre. Det er mindre fugl i bjørkeskogen i dag så resten av dagen går med til å ta en «topptur». Ikke bare hundene som må trenes, vi må få litt trening vi også :-).

En flott helg med andre ord fylt med mye action og strålende fint vær! Takk til Jan-Tore, som «kastet» seg rundt på kort varsel og ble med på turen. Glimrende!

PS! Fikk en mulig forklaring på rypene og hvorfor de var så urolige…Fjellrypene kommer ned i bjørkekrattet de også, og de trykker ikke like godt for ivrige, små bretonfanter. Da det høres ut som en god forklaring og en enda bedre unnskyldning velger jeg å identifisere alle rypene som Mica støkket som fjellryper :-).