For mange år siden arvet jeg en hagle etter farfaren min, en gammel Winchester Modell 24, i kaliber 16. Den var i en ganske så dårlig forfatning da jeg overtok den, men fant ut at jeg ville forsøke å få den pusset opp til brukbar stand igjen. Så jeg tok kontakt med diverse børsemakere rundt omkring i vårt vidstrakte land, men de aller fleste av de anbefalte meg bare å plombere den og henge den på veggen. Forfatningen den var i var altfor dårlig til at det ville svare seg. Utgangspunktet mitt var at jeg visste at jeg ville få en helt ny hagle for samme pengebeløp om det kun var pengene som betydde noe, men for meg er affeksjonsverdien verdt ganske mye også. Jeg fant nå til slutt en børsemaker på Sør-Vestlandet som var veldig ivrig og som sa at dette måtte helt klart kunne la seg gjøre. Dessverre, viste det seg at han var ganske så useriøs og haglen var hos han i tre-fire år uten at det skjedde noe særlig fremgang :-(. Til slutt måtte jeg bare be om å få haglen i retur, noe som ikke bare var enkelt, men omsider kom den nå i retur!

Så da var det på an igjen, på let etter en ny børsemaker. Denne gangen fant jeg en oppe i Trøndelagen, tok en kjapp telefon opp til han, forklarte situasjonen og han var positiv og sa at ingenting er umulig, det koster bare som regel litt mer penger ;-). Haglen ble sendt opp og til min store overraskelse så var tilbakemeldingen at å få den tilbake i brukbar stand ville være en grei jobb. Utrolig etter å ha fått «avslag» hos tre-fire andre børsemakere tidligere! Og ikke nok med det, det tok bare tre-fire måneder så hadde de gjort jobben og hagla kom endelig tilbake i forhåpentligvis i brukbar stand. I esken lå det en lapp med beskjed- «må kun brukes med svartkruttpatroner!».

Se hvordan det gikk:

«Gamla» er tilbake og fungerer som bare det 🙂

Selvladede svartkruttpatroner til «gamla».

Etter så mange år kan hagla atter en gang lades opp!

Første prøveskyting- jaggu smalt det!