Nå som båndtvangen er over oss igjen er apport en fin aktivitet å bedrive om sommeren. I år er planen å stille på apportprøve, og det krever jaggu mye trening og forberedelser. Foreløpig trenes det med Breton-klubben på mandager og torsdager, og så er det egentrening innimellom. Ettersom Amica er over 2 år så stiller vi i AK, noe som betyr at hun skal prøves i søk, spor- og vannapport.

Søkapport:

I AK legges det ut to apportobjekter, som verken hund eller fører skal se hvor blir lagt ut. Avstand fra standplass skal være minimum 50 meter og apportobjektene skal ligge minimum 10 meter fra hverandre. Hunden skal hente hvert objekt tilbake til fører, uten å tygge på objektet, slippe det i bakken og avleveringen skal ikke være motvillig.

Sporapport/spoarbeid:

Denne disiplinen er kun i AK. Her skal det legges ett spor som dras i medvind. Sporet skal være minst 200 meter langt og ha 3 retningsforandringer. I enden av sporet legges det ut ett apportobjekt av samme vilttype som ble brukt til å lage sporet med. Hunden skal starte 20 meter bak startstedet for sporutleggingen,og på egen hånd spore seg frem til viltet og apportere det selvstendig uten kommandoer og returnere med viltet til fører. Det som er viktig her er at hunden følger sporet uten å bruke for mye overvær, derfor legges det også i medvind.

Vannapport:

Her blir det brukt skudd og en fugl kastes i vannet umiddelbart etterpå. Avstanden ut til fuglen skal være minimum 50 meter og standplassen skal være minst 5 meter fra vannkanten.

Premiering:

I hver displin gis det karakterer fra 0-10, og man kan på mange måter si at man starter med 10 poeng. For hver feil hunden gjør, og/eller fører, så får man trekk i poengsummen. Derfor er det viktig som fører å vite om alle «fellene», og det er viktig å holde kjeft så man ikke prater på seg minuser i tillegg. For å få 1pr. må man ha minimum 8 poeng i hver displin, for 2pr. må man ha minimum 6 poeng i hver displin og for en 3pr. så må man ha minst fire poeng i hver displin.

Så hvordan går dette her da?

Foreløpig er det mye bra å se, på gode dager så behersker trollungen alle displinene på en svært tilfredstillende måte. Hun er ikke redd for å gå i vannet, sporer bra, og søkapporten er mer eller mindre glitrende! Det som må terpes på er fokus hele veien og å unngå og prate på seg noen minuser, så skal dette gå veien. At hun har forstått hva apport går ut på fikk jeg bekreftet i dag- under sporapporten apporterte hun en frossen due, dessverre fikk hun ikke noe bra grep da hun hadde tatt den i hodet, og selvsagt pga duen var frossen knakk halsen og kroppen falt av og Mica gikk videre noe meter. Markøren ute i sporet så at hun slapp hodet og gikk tilbake og hentet due-kroppen! Er ikke dette en bekreftelse på at hun vet hva det går i, så vet ikke jeg ;)!