Så er den «store» dagen kommet, i dag er dagen for å ta (eller i hvertfall forsøke på å ta) apportbeviset! Vi startet på kurset i 18. januar og i går 19. april var dagen kommet for å se om vi er klar for å ta beviset. Siste uken har vært «utfordrende» i forhold til å trene på søkapport og få dette til å sitte godt nok. I dag får vi svaret :)!
Neimen, titta! Da var apportbeviset i boks :)!
Det gikk akkurat på hengende håret, men det gikk. Godt å få belønning for all treningsinnsatsen vi har lagt ned i dette til slutt :). Tusen takk til Nisk, avd 5 for å arrangere dette kurset, og ikke minst takk til instruktørene, Vigdis og Åse som har holdt ut med oss gjennom disse ukene. Dere er noen tålmodige sjeler :).
Apport er uten tvil en aktivitet/dressurtype som krever mye tålmodighet og det er maaannge oppturer og nedturer underveis, men med nitidig jobbing så lykkes de fleste til slutt. Dersom vi spoler litt tilbake så har vi brukt denne «innlæringskjeden» for kurset:
1. Holde
2. Bære
3. Gripe/hente
4. Avlevere
Og nå skal alle disse elementene settes i sammen til en øvelse, og er vi heldig så sitter det så bra at vi til slutt skal klare å ta apportbeviset. Nå er vi så nært dagen for apportbeviset at vi må få litt mengde og kvalitet på søk-apporten. For å klare apportbeviset så gjelder følgende krav/regler (hentet fra Fuglehunden.no):
«Som apportobjekt kan du bruke rype, orrfugl, rugde, fasan og rapphøns, som kan være frossen, tint eller tørket. Kravet er at objektet er helt og fint.
Når det gjelder selve gjennomføringen, skal flere hunder og/eller personer gå gjennom terrenget hvor apportobjektet legges ut. Hensikten er at hunden ikke skal kunne følge utleggers spor for å finne apportobjektet. Objektet legges ut 25-40 meter fra hunden, uten at hunden ser at det legges ut eller at objektet er synlig for hunden eller føreren. Så langt det lar seg gjøre skal objektet legges ut i motvind. Skal flere hunder bruke det samme området, skal apportobjektet legges ut på samme plass hver gang.»
På egen inngjerdet eiendom har jeg hatt muligheten til å trene søk-apport, og det er uten tvil progresjon, men det er fremdeles en del «slurv» innimellom. Med det mener jeg at noen ganger så blir hun heftet med andre ting/mister fokus, noen ganger løper hun frem til apportobjektet, men vil ikke plukke den opp, andre ganger så er det at hun forsøker å tygge eller ikke vil holde/slippe. Det er mye som kan gå galt og som noen ganger/ofte går galt, men desto større er gleden og motivasjonen til å holde på når man lykkes :). Her er noen videosnutter fra treningen i helgen. Da er det gøy!
Apportobjektet er lagt ut i motvind og på ca. 40 meter.
Søk, apport! Utlagt ca 40 meter i motvind.Vil hun gripe/hente apporten, mon?
Det har ikke vært så mye fremgang i det siste, egentlig. Vi har forsøkt å trent på og gripe selvstendig og lagt på ordet apport. Dette har vært desidert den største utfordringen i hele forløpet, da Victini ikke akkurat gjør dette velvillig. Til tider vært svært liten progresjon og tørket rype som jeg forsøkte med ville hun heller ikke gripe/hente. Så det var en nedtur og demotiverende. Vi hadde siste kurskveld i går og da fikk jeg overlevert en tørket rype av instruktøren, og jeg hadde ikke noe særlig tro på det. Stor var forskrekkelsen da Victini glefset til seg rypen og knasket i seg hodet før vi visste ordet av det! Eh, det har ikke vært antydning til å gape over så mye som en fjær når jeg har trent hjemme med hun! Den rypen fungerte tydeligvis og interessen for den var såpass stor at hun plukket den opp da vi la den ut. Så da var det bare å komme seg hjem med noen lekser i «sekken». Langline, bytte-godbit og tørket rype, sett i gang :).
Vel, vi bor på ett landelig sted så jeg forsøkte meg uten langline på vår eiendom, la ut apporten (synlig) i denne omgang og ba hun hente – resultatet? Vel, ikke dårlig spør du meg, men må øve litt på overleveringen. I går på kurset var hun så hard i kjeften at vi måtte ha en bytte-godbit, her derimot er hun litt snar med spytte den ut, men det kan trenes med hold :). Er det håp, mon?
