Om phoines

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer - les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Bergensdekkenet 2014

I relativt ufyselig vær gikk Bergensdekkenet av stabelen 25. januar. Til tross for det «sure» været var det overraskende mange som stilte opp. Vanskelige forhold gjorde at rypene var vanskelige å få fuglearbeider på, men både Maya, Nila og Amica fikk støkket opp noen i rufse-været og var de enestehundene i vårt parti som kom i ryper den dagen. Dessverre røk vi til ganske kraftig pga «dårlig» fuglehåndtering og vips så var vi nederst på listen, MEN viltfinnerevnen var det Bretonene som stod for :-).

Ut på tur, aldri sur!

Ut på tur, aldri sur!

Så er det snart på tide å ta farvel med 2013!

Er rart å tenke på det at om ikke mange dagene er faktisk 2013 historie og vi kan se frem mot ett nytt år. Høsten i år har vært fylt med minner på både godt og vondt. Den startet noe sørgelig da jeg bestemte meg for å avlive Nello etter mange runder med meg selv. Avgjørelsen var ikke lett å ta og det er nok noe av det «tøffeste» jeg har vært med på rent mentalt, var ikke forberedt en plass på hvor mange følelser det løste ut da jeg satt hos veterinæren med han. Det var tungtveiende grunner for å gå til dette skrittet, og jeg håper at det er lenge til neste gang jeg må til veterinæren for avlive en hund, for det var ikke noe hyggelig opplevelse :(. Heldigvis hadde jeg nok av ting til å se frem mot slik at jeg slapp å gå rundt og tenke for mye på dette. Forberedelsene mot høstens jakt og trening tok såpass mye av tiden min at det gikk stort sett greit.

Høstens jakt og trening

Ikke mange ukene etter dette begynte høstens jaktprøver og ikke minst jakta. Jeg fikk med meg fire jaktprøvestarter, to i Raggsteindalen og to i Geilo. Dessverre, ikke noe særlig å rope hurra for, men hun glimtet til innimellom, men det er dessverre ikke stabilt nok. Så nå får vi satse på bedre lykke på vinterprøvene i 2014. Siste mulighetene til premiering i UK-klassen for hennes del ;). Etter jaktprøvene var det jakt- og trening som stod for tur. Første treningsturen var sammen med BJF på Geiteryggen, samme helgen som jeg stilte i Raggsteindalen. Ett flott opplegg som kan anbefales på det varmeste for nybegynnere og for de som ønsker mye slipptid i uformelle omgivelser.

Sauda

Rune er alltid klar for litt jakt :DI Sauda åpnet de opp for åpent kortsalg for jakt med hund i år, og siden jeg har noen bekjente som skulle dit spurte jeg om det var ok om jeg hang meg med. Snille som de er så var jeg mer enn velkommen til å bli med :). Varierende vær, litt skodde og regn, men vi hadde en flott tur, hvor vi kom i kontakt med både orrfugl og ryper. Ikke kjempebestand i Sauda, men det var nå sorten. Amica tok her sin første stand på en orrhane, selv om standen var kort og jeg ikke fikk kommet meg i skuddposisjon. Vrien de orrhanene, og med en uerfaren unghund i tillegg gjør det ikke bedre!

Uvdal og Bagn

Pleier å ha en årlig tur sammen med Dan på jakt og i år gikk jakta østover til Uvdal og Bagn, men først hadde jeg en dag med Thor Greve som har kullbroren til Amica, en flott hannhund som lyder navnet Arco. Kjempestas å få anledning til å se de to kullsøskene jakte sammen, selv om det ikke ble noe utbytte. Vi hadde nydelig vær og noen oppflukter av både rype og skogsfugl, selv om ingen ble med hjem i sekken ;).

Dagen etter møtte jeg Dan og vi hadde ikke vært lenge ute i terrenget før Dan ser en tiurkylling stikker «periskopet» opp på bare 10-15 meter foran seg i gresset. Den gikk jo selvsagt ned i smellen :-)! Lovet godt og motivasjonen var på topp etter så rask felling, men det ble med den og en and, men Amica hadde stort utbytte av å være ute i terrenget og lete etter fugl. For fugl fant hun! I løpet av tre dager var hun borti nærmere 20-25 skogsfugler, men dessverre ikke noen faste stander på de, med unntak av en «skikkelig» stand helt på slutten av siste dagen, men da bommet jeg selvsagt. Typisk. Litt rådvill pga all støkkingen, men fikk ett tips av oppdretter om å ta henne tilbake på setet og vise henne at jeg var skikkelig misfornøyd med oppførselen. Så da gjorde jeg det, om det hjalp vet jeg ikke, men på de senere turene så har standen blitt bedre og bedre!

En plass på vestlandet- noen brikker faller på plass…

Noen uker etter jeg kom hjem fra Østlandet, ble jeg invitert til å være med en kompis på en tur i ett området her på vestlandet som de disponerer for treningen sin del. Det er ikke jakt her, men jeg fikk lov til å trene med Amica. Det så litt «mørkt» ut til å begynne med, men på slutten av turen så begynte vi å støkke noen orrfugler her og der. De var litt urolige og tok lett til vingene, og Amica støkket selvsagt også disse. Irriterende, men jeg fulgte samme oppskrift som sist, tok henne tilbake på setet, kjeftet på henne og viste misnøye. Så etter den fjerde støkken, og nok en gang tilbake på setet hvor vi bare satt i fem-ti minutter så slapp jeg henne på igjen. Da skjedde det noe, hun gikk ut i søk, og på en smal hylle så så jeg at hun stoppet helt opp og stilte seg i en veldig merkelig stilling. Nå, tenkte jeg, her må det være noe for hun stod virkelig «rart», nesten litt i vinkel og snuten 45 grader nedover. Jeg skynder meg bort (ca. 60-70 meter) i fra meg og hun står fortsatt! Kommer opp på ca. en ti-femten meter og ber henne reise, og ut flyr det en flott orrhøne, jeg får satt Amica og smelt av ett skudd med startrevolveren :-). HVILKEN LYKKE! Og ikke nok med det, noen minutter tar hun en ny stand på en ny orrhøne! Brikkene er virkelig begynt å falle på plass…

Endelig fikk jeg felt hjorten!

Jeg har ett hjorteløyve i Bergensområdet som gir meg lov til å skyte en hjort for ett par bønder. I fjor lyktes jeg ikke, og det så ganske så svart ut i år også. Veldig få observasjoner av dyr gjorde at forventningene om felling ikke var de høyeste, men vi må jo gi det en sjangs likevel, man vet jo aldri når de dukker opp. Etter utallige forsøk og timer uten å se ett eneste dyr, så kom det en bukk ned på bøen som jeg fikk felt til slutt :). En fin, mellomstor bukk.

Bukkefall

Da ble det fellling av en flott, mellomstor bukk!

Treningssamling og jakt i Sverige

Årets «höjdare», uten tvil! Først var vi på treningssamling med VFK på Krogstad Herregård fra fredag til søndag, så hadde vi en dag med fasanjakt før vi reiste videre til Älvdalen på skogsfugljakt :). Her fikk Mica virkelig utfordre seg. Det var litt varierende med rapphøns, men hun fant seg noen som fikk noen bra fuglearbeider på, samt vi fikk lagt ut noen så vi fikk noen kontrollerte situasjoner. Veldig fornøyd med det og bekreftelse på at hun tar stand og klarer å holde den!

Sammen med mor og kullsøster

Sammen med mor og kullsøster på rapphønstrening på Krogstad Herregård i Sverige.

Med skogsfugljakta som grunnlag fra tidligere i år og de kontrollerte situasjonene på rapphønsene så var forventningene store i forhold til fasanjakten. Vi hadde bestilt en dag med jakt med felling av fem fasan eller ti rapphøns. Det gikk litt trått i begynnelsen, men så forsvinner Mica ned i ett elveleie og der har hun jaggu meg tatt stand. Er litt krøkkete for hun har krysset en bekk og vi kommer ikke over den, men jeg ber henne reise og ut flyr to flotte fasaner! Jeg har avtalt med Arne og Olaf at de kan skyte for meg siden jeg må lære meg å ha kontroll på Mica i skuddsituasjonen. Det blir dessverre bom denne gangen, men Mica har tatt en selvstendig stand og levert som bare det. Rett før lunsj kommer det virkelige gjennombruddet, Mica bråstopper og fryser til, vi får kommet opp til henne og jeg ber henne reise og to flotte fasancocker letter og Arne får æren av å felle det første viltet for Amica, en flott fasancock!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

Første fellingen for Mica, ett stort øyeblikk!

En utrolig glede over endelig å ha lykkes med fuglearbeidet og at Mica fikk en velfortjent felling var verdt turen og pengene, uten tvil! Utover dagen fortsetter hun med noen vanvittig bra fuglearbeider, og en stund går hun fra stand til stand og er en fryd å se på. Vi får felt fire-fem fasaner for henne før dagen er omme, og hun har hatt en helt rå dag i felten! I Älvdalen er det skogsfugljakt som står på programmet. Høye forventninger om storfugl i mengder, hehe! Dessverre, er det ikke flust med fugl her heller. Vi har seks-syv oppflukter hver dag, men fuglen er sky og var og letter på ofte på langt hold. Ikke noe optimalt, men Mica får seg ett fuglearbeid og stand på en tiur, men blir nok lurt av «gamlingen» og den løper på bakken og letter 50-60 meter nedenfor henne. Urutinert av meg å ikke følge på, men vi får satse på at både bikkje og fører har lært til neste gang ;).

Rugdejakt i Rødlia

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Flott dag i BJF sitt terreng i Rødlia.

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum :)

Felling etter ett flott fuglearbeid er ett faktum 🙂

Sammen med Rune, Karina og Anne tok vi en dag ute i Rødlia i BJF sitt terreng for å forsøke oss på noe rugdejakt. Amica var ikke med pga løpetid, men det er nå fint å ta turen likevel. Det er en spennende fugl å jakte på, men de er varierende i antallet og når de kommer siden de er trekkfugler. De dukker opp med ujevne mellomrom. Noen dager kan det være mange rugder i ett område, hvorpå neste dag så er de borte, ikke for ingenting at de blir kalt «spøkelsesfugler»! Igjen en flott dag i skogen, hvor den ene Gordon Setteren til Rune og Karine får seg ett flott fuglearbeid på en rugde som løper på bakken og som hunden til slutt klarer å «spikre» og Rune får inn ett flott skudd som resulterer i en felling :). Kjempeartig å få være med på!

Rugdetrening i Os sammen med NISK avd Hordaland

Irsk setter klubben i Hordaland er veldig flinke og aktive og de inviterte til en treningsdag ute i Os etter rugde med muligheter for felling. Dessverre var det lite rugde i terrenget denne dagen vi var ute og det ble ikke noen fuglearbeider på hunden som vi kunne se. Dette ble nok den siste dagen med «organisert» hundetrening i 2013 for min del!

«Med dette vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul, og måtte det nye året bringe med seg enda flere gode minner for livet!»

God jul!

Hvordan få ut en hylse som sitter fast i dien

Før eller siden vil de fleste av oss som driver med hjemmelading komme i den situasjonen at hylsen blir sittende fast i dien. Helt klart en brukerfeil, men like fullt utrolig kjedelig og frustrende, men det finnes noen enkle metoder for å løse problemet. Her skal jeg beskrive en metode som er utrolig enkel å utføre, og som kan gjøres med verktøy som er enkelt tilgjengelig for de fleste av oss. I dette eksempelet har jeg benyttet meg av RCBS sin «Stuck case remover», men det er strengt tatt ikke nødvendig å kjøpe ett slikt sett. Du kan like gjerne bare bruke ett par muttere som du trer over hylsen og en skive. Prinsippet blir det samme. Her følger en steg-for-steg bruksanvisning for hvordan man enkelt får ut hylsen. Håper noen kan finne den nyttig :).

1. Start med å borre ut tennhettelommen- 5mm bor skal fungere greit.

Vi starter med å borre ut tennhettelommen.

Vi starter med å borre ut tennhettelommen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Ta en gjengetapp og gjeng opp hylsebunnen.

Bruk en gjengetapp og gjeng opp hylsebunn.

Bruk en gjengetapp og gjeng opp hylsebunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3. Nå som hylsebunnen har fått gjenger, sett over «kappen» og skru i umbrakoskuen. I stedet for å bruke «kappen» som følger med i settet fra RCBS, kan du like godt bare bruke muttere og en skive, det gjør samme nytten.

Sett over "kappen" og skru  umbrakoskruen i hylsen.

Sett over «kappen» og skru umbrakoskruen i hylsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Så er det bare til å skru til hylsen er «dratt» ut av dien- voilá!

Vips! Der var hylsen ute av dien :-). Enkelt og greit!

Vips! Der var hylsen ute av dien :-). Enkelt og greit!

Ikke bare vi som liker egg til frokost…

Ikke bare vi som liker egg til frokost i helgene – Nello, vet virkelig hvordan ett «frokostegg» skal behandles og fortæres, Egg til frokost :-). En riktig god helg alle sammen!

En som vet å sette pris på "frokostegget" :-)

En som vet å sette pris på «frokostegget» 🙂

Very Good på utstilling og apportbeviset i boks :-)

Mica og meg klar for vår første utstilling.

Mica og meg klar for vår første utstilling.

I strålende solskinn ble Vestlandske Fuglehundfestival avholdt ute på Myrbø. For første gang stilte jeg egen hund og jeg var litt spent på hvordan dette vil gå. Det jeg først og fremst «fryktet» var at Amica skulle bli dømt ut på størrelsen, men det gikk bra. Føringen i ringen gikk også veldig bra synes jeg selv til å være første gangen, og Amica oppførte seg fint da dommeren undersøkte tennene og målte henne. Her ble hun heldigvis målt til «ca 50 cm», som er akkurat innenfor målet for Breton-tisper. Kritikken forøvrig var grei, men hun var i følge dommeren «litt for steil i framparten», noe som trakk ned, og dermed fikk vi tildelt en Very Good denne gangen. Uansett er dette ett resultat jeg er superfornøyd med (og dommeren var veldig streng, bare som det er sagt :-))!  Vi får forsøke å stille henne noen ganger til senere, men jeg tviler på at dette blir min konkurransegren. Det andre gledelig var at også Nila, kullsøsteren til Amica fikk Very Good. Grattis til Nila og Arne!

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Varmen tar på for en unghund- da er det godt å hvile litt i gresset.

Men for min del var det største under festivalen å bestå apportprøven! Jeg har trent apport i to-tre måneder, og på tørket rype i kun en knapp uke. Dette har Amica taklet veldig bra og det tok ikke mange repetisjonene med apporttrening på den før hun koblet at den skulle hun hente. Jeg trente ett par dager og så fikk jeg hjelp av oppdretteren (Arne) til å legge ut rypen på ca. 30-40 meter og så ba jeg Amica apportere den. Dette testet vi to-tre ganger bare for se hva hun ville gjøre med den tørkede rypen når hun hentet den ute i «terrenget», det jeg var først og fremst ute etter var å se om hun ville begynne å tygge på den, men det gjorde hun ikke i det hele tatt. Så da var det bare å melde seg på apportprøven under festivalen og la det stå til. Dersom hun presterte det samme som hun viste hjemme så burde dette være grei skuring. Vi stilte opp på apportprøven og fikk beskjed om at den tørkede rypen i steikenetting ikke var godkjent, det burde jeg vel kanskje ha undersøkt på forhånd, men på kurset jeg gikk på i fjor så var dette ikke noe problem, så da ble jeg litt lang i maska må jeg innrømme da jeg ikke kunne bruke den. Erstatningsfuglen ble da en tørket due som dommeren hadde med seg, jaja, tenkte jeg. Sendte Amica ut og hun hadde ingen problemer med å søke seg frem til duen, men da hun skulle plukke den opp var dette ikke noe særlig tydeligvis, for hun bare luktet på den og ville ikke apportere i det hele tatt. I stedet for gikk hun ut i nytt søk, jeg forestiller meg at hun da var på let etter «rypelukt», men hun fant jo ingen rype der ute selvsagt. Jeg kjente litt på skuffelsen for hun har apportert rypen helt knirkefritt hjemme og jeg kjente henne ikke igjen i forhold til den tørkede duen. At en hund sjeldent vil plukke opp noe annet enn det den er trent på var også nytt for meg, så da var det kanskje ikke så merkelig likevel hva som skjedde. Litt skuffet var jeg for jeg «kjente» ikke igjen hunden i forhold til hvor greit hun apporterte den tørkede rypen ett par dager i forveien, og var vel forberedt på at dette ikke gikk veien i dag. Jeg kalte inn Amica og gjorde meg klar til å koble da dommeren dro frem en tørket rype og sa at vi kunne få ett nytt forsøk. Dommeren la ut rypen, og jeg sendte ut Amica på nytt. Hun gikk raskt ut, apporterte rypen forsiktig, men bra, og kom flott inn og satte seg! Dette var slik Amica hadde gjort det hjemme på treningen og jeg må si at gleden og jubelen stod i taket da jeg så at hun apporterte rypen som bare det. Dette var virkelig prikken over i’en for oss i dag- bra jobba Amica :-)!

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Det føles bra å bli premiert med apportbeviset etter mange timer med trening :-D.

Vi slår ihjel båndtvangstiden med apport- og vanntrening :-)

Her fyller vi dagene med apporttrening og nå som temperaturen stiger så blir det også lagt inn vanntilvenningstrening. Det er ikke varmt nok til at hun kan være lenge i vannet, så jeg passer godt på at det blir kun korte økter og tørker trollungen godt når vi kommer hjem igjen :-).

Apporttrening ApporttreningApporttreningen går sånn «høveleg», jeg gjemmer/legger apportdummyen lenger vekk enn tidligere og stort sett går dette bra, men ser at innimellom så dukker det opp andre «godlukter» på veien og da blir hun selvsagt opptatt med det. Noe skyldes nok ung alder, samt at hun i disse tider også har løpetid, så da blir hun enda mer opptatt av lukter, men jeg skal ikke klage. Hun har stor fremgang og jeg liker progresjonen og hvor «lett» hun tar ting.

Søk! – Apport!

Nå som temperaturen er i ferd med å endelig krype oppover har hun også vist tendenser til å gå ut i vannet. Noe jeg synes er veldig kjekt å se fordi Nello mer eller mindre alltid har hatt vannskrekk og hopper lett eller går rundt sølepytter når vi går tur :-). At hundene er fortrolige i vann er greit i forhold til vannapport, samt at svømming er en fin treningsform i båndtvangstiden. Ut i fra det jeg kan se nå så kommer hun til å bli rene delfinen før sommeren er over :-D.

Vanntilvenning, ikke noe problem!

God helg alle sammen!

Det går fremover, men har fremdeles behov for å terpe på ting!

Er jeg ikke flink å holde!?!

Er jeg ikke flink til å holde 🙂

Nå som båndtvangen er over oss, må vi finne alternative aktiviteter for å holde hundene i god aktivitet. Jeg har holdt på med litt apporttrening med Amica de siste par månedene, og det går sakte, men sikkert fremover. Hun har alltid hatt apportlysten, men er litt ivrig og gjør ting litt «fort» og i begynnelsen så slapp hun apportobjektet en meter og to før hun var helt inntil meg. Dette ser nå ut som har løst seg sånn halveis, det går stort sett greit, men ser at det kan komme tilfeller hvor hun blir for ivrig og vil spytte ut før hun får kommando om det. Her må jeg være på vakt slik at det blir riktig utført hele tiden. Her er en liten snutt fra gårsdagens trening 🙂

Søk-apport!

Søk-apport II!

 

«Gamla» har stått opp fra de døde!

For mange år siden arvet jeg en hagle etter farfaren min, en gammel Winchester Modell 24, i kaliber 16. Den var i en ganske så dårlig forfatning da jeg overtok den, men fant ut at jeg ville forsøke å få den pusset opp til brukbar stand igjen. Så jeg tok kontakt med diverse børsemakere rundt omkring i vårt vidstrakte land, men de aller fleste av de anbefalte meg bare å plombere den og henge den på veggen. Forfatningen den var i var altfor dårlig til at det ville svare seg. Utgangspunktet mitt var at jeg visste at jeg ville få en helt ny hagle for samme pengebeløp om det kun var pengene som betydde noe, men for meg er affeksjonsverdien verdt ganske mye også. Jeg fant nå til slutt en børsemaker på Sør-Vestlandet som var veldig ivrig og som sa at dette måtte helt klart kunne la seg gjøre. Dessverre, viste det seg at han var ganske så useriøs og haglen var hos han i tre-fire år uten at det skjedde noe særlig fremgang :-(. Til slutt måtte jeg bare be om å få haglen i retur, noe som ikke bare var enkelt, men omsider kom den nå i retur!

Så da var det på an igjen, på let etter en ny børsemaker. Denne gangen fant jeg en oppe i Trøndelagen, tok en kjapp telefon opp til han, forklarte situasjonen og han var positiv og sa at ingenting er umulig, det koster bare som regel litt mer penger ;-). Haglen ble sendt opp og til min store overraskelse så var tilbakemeldingen at å få den tilbake i brukbar stand ville være en grei jobb. Utrolig etter å ha fått «avslag» hos tre-fire andre børsemakere tidligere! Og ikke nok med det, det tok bare tre-fire måneder så hadde de gjort jobben og hagla kom endelig tilbake i forhåpentligvis i brukbar stand. I esken lå det en lapp med beskjed- «må kun brukes med svartkruttpatroner!».

Se hvordan det gikk:

«Gamla» er tilbake og fungerer som bare det 🙂

Selvladede svartkruttpatroner til «gamla».

Etter så mange år kan hagla atter en gang lades opp!

Etter så mange år kan hagla atter en gang lades opp!

Første prøveskyting- jaggu  smalt det!

Første prøveskyting- jaggu smalt det!

 

 

Vi trener apport i alldeles nydelig påskevær!


Amica og søsteren Nila koser seg i finværet!
Vi har vært utrolig heldige i vinter med ekstremt få nedbørsdøgn og de siste ukene har det nesten bare vært blå himmel og sol. Føles nesten for godt til å være sant. Denne søndagen er den første jeg har hatt hjemme på en måned og halvannen, og jeg må innrømme det føltes deilig. Fant meg en krok utenfor døren hvor solen stod på og spiste frokost ute i det fri :-). Ingen store planer for dagen, kun å slappe av og trene litt dressur og apport. Siden været var så fint flyttet vi treningen utendørs for anledningen og det går veldig bra. I dag trente vi på å gå på plass og bære apportobjektet samtidig, noe som ser ut til å gå fint så lenge vi ikke tøyer det for langt.

 

Holde og bære, det går jo som en drøm 🙂

Bære og gå på plass 🙂

 

 

Anleggsprøve i Os i strålende solskinn!

I strålende solskinn ble det holdt anleggsprøve i regi av Vestlandske Fuglehundklubb i Os. En anleggsprøve er en uformell jaktprøve som først og fremst er rettet mot uerfarne førere og hunder som ikke har vært med på prøver før. Det fine her er at man får anledning til å bli vurdert av en autorisert dommer og ikke minst gode råd på veien videre Ett kjempetilbud fra VFK som absolutt flere nybegynnere bør melde seg på da dette er ren «veldedighet» fra klubben sin side som stiller med dommer uten vederlag.

Det ble dessverre kun observert ett par rugder, men været og selskapet viste seg fra sin beste side så det var en fryd å bare være ute.  Vi var totalt 9 ekvipasjer, 4 engelsk setter, 2 gordon setter,  1 kleiner munsterlander og 1 breton :-).

Tilbakemeldingene på Mica er at hun er livlig, kvikk og går bra og at hun er en interessant hund :-).