Kategoriarkiv: Fuglehund

Apporttrening- trinn 1, holde

Publisert av
Svar

Amica viste tidlig evner til apportere, men det har vært forbeholdt til lyst-/lekapport frem til nå. Det krever ganske mye konsentrasjon fra hunden så å begynne med systematisk apporttrening før de er klar for det kan ende opp som en negativ opplevelse for både bikkje og eier. Men Amica bikker snart året og er veldig sterk mentalt så da tenkte jeg at jeg skulle begynne å bygge opp apporten steg for steg. Metodikken jeg følger er i utgangspunktet basert på ett apportkurs jeg deltok på for ett par år siden med Nello, hvor Randi Schulze var instruktør. Her begynner man med å øve på holde, bære og deretter gripe. Til slutt settes disse elementene sammen i en øvelse. Planen min var å begynne og trene på å holde, men oppdaget at Amica er så kjapp i læringen at «holde-og gripeelementene» settes sammen. For vår del så var det ti-femten repetisjoner X 2 økter, så satt «hold» elementet. For de som har en hund som ikke vil gripe, begynn å øv på å holde til det sitter.

Trinn 1, øv på å holde. Begynn med å legge apportobjektet i munnen på hunden. Pass på å dra overleppen til hunden oppover slik at de ikke kommer i klem mellom apportobjektet og tennene. Legg så apportobjektet forsiktig, men bestemt i munnen på hunden, mens du legger til ordet «apport». Viktig at apportobjektet ikke er så lenge i munnen på hunden at den spytter den ut på egenhånd nå i begynnelsen. Kun korte økter hvor hunden får lov til å lykkes! Her er kvalitet overlegen kvantitet, du kan alltids holde på å trene til det går galt, og det ønsker vi ikke. Små, korte økter hvor hunden lykkes er stikkordene her :-).

Apporttrening- trinn 1, holde

PS! I begynnelsen prøv å unngå og bruke rypevinger på apportobjektet, man risikerer at hunden senere ikke vil apportere apportobjekter uten disse festet til seg.

En hund etter ryper- endelig klaffet det for Amica!

Publisert av
Svar

Fredag, 22. februar

Jeg sitter på jobb, det er fredag etter lunsj. Ute skinner solen for første gang på flere uker føles det som, den står høyere på himmelen og det er helt skyfritt og vindstille. For en nydelig dag og helgen er like rundt hjørnet. What to do!?! Tilbakemeldingen fra Brandseth helgen før gjorde at jeg følte jeg måtte komme meg ut igjen med Amica på fjellet. Hun trenger treningen, ingen tvil om det. Så kommer jeg på at hmmm, hva med Geiteryggen? Er en av de ledige, mon tro? Neppe, det er strålende fint vær og vinterferien starter om noen få timer hvor sannsynlig er det at en av de er ledige nå? Jeg vurderer Brandseth, men skal jeg dit må jeg kjøre hjem igjen på kvelden. Jeg tar en råsjangs, sjekker inatur.no, og jaggu meg. Ingen av hyttene står som booket i helgen, dette kan da umulig være riktig? En kjapp telefon til Christian, leder for hundegruppen i BJF og hører med han om det medfører riktighet. Joda, ingen av hytten er booket, så da er saken biff. Jeg slenger meg rundt og booker Ureby kjapt som fy, fytti grisen dette må jo bare være «jackpot» med det fine været!

Superfornøyd med valget og noen timer senere har jeg fått med meg Jan-Tore og Scottie til å bli med på fjellet. Helt spontant :-). Hjem å pakke kjapt, her er det bare til å komme seg ut på veien og til fjellet. Noen timer senere er vi på Geiteryggen og Ureby, vi har hentet nøkler til Vierbotn, Urevass og Skarvå i tillegg. Jeg skal ta en tilsynsrunde på de andre hyttene i løpet av helgen for å få en liten oversikt over hvordan ståa er. Men først må vi innkvartere oss på Ureby. På med skiene, to minutter etterpå har vi krosset Urevassfjorden og låst oss inn på hytten. Synet utenfor hytten gjør at jeg knapt nok får sove den natten- det er rypespor på kryss og tvers, og det like utenfor «stuedøren»!!! Dette kan jo ikke bli annet enn bra :-).

Lørdag, 23. februar

Grytidlig nesten morgen starter showet i halv syv tiden, her er ingen tid å miste. Rypene er mest aktive om morgen og kveld, og de venter ikke på oss. Får på meg klær, pakker dagstursekken og rigger på Mica jaktedekkenet. Vi er RÅKLAR! Det går ikke mer en knappe fem minutter så begynner Mica å spore, jeg følger på, og joda, før jeg vet ordet av det har hun funnet en rype. Den er litt usikker og begynner å bevege på seg, Mica presser på og rypen går til værs og flyr bort. For en start, helt fantastisk! Kjenner optimismen og gleden brer seg over meg dette kan bli en bra dag :-). Har ikke før fått rost Mica og roet henne litt ned så er hun på jakt igjen, det går knappe to-tre minutter til og hun gjør ett taktskifte. Litt mer smygende bevegelser og en målrettet kurs. Jeg følger på, ser ingenting, men ser Mica er etter noe. Noen meter bortenfor ser jeg at hun setter ned farten, inntar en kort stand. Jaggu meg er det ikke en ny rype! Den er også usikker, og begynner å bevege seg litt før den flyr opp på en gren en liten meter over bakken. Det er nok til at Mica ruser til og nok en rype flyr bort :-). I løpet av en times tid klarer hun å finne frem til fire nye ryper som hun mer eller mindre gjør det samme med, med unntak av en. Noenlunde lik inngang som med de forrige rypene, uerfarenheten gjør at hun kommer litt skeivt inn mot rypen, men klarer å korrigere seg slik at hun får vinden riktig og kommer «rett på» rypen.

Rypen, ligger der. Den krøker seg sammen, forblir rolig…Mica korrigerer seg balansert og hun står helt i ro. Vi har en fast stand!!! Mica sin første faste stand er ett faktum og jubelen står i taket :-)! Ett ubeskrivelig flott øyeblikk som jeg har ventet lenge på! Dette må bare bli bra, vi har bare vært ute en times tid og vi har hele helgen foran oss. Vi fortsatte litt til, men det ble med de rypene den dagen for Mica. Vi støkket opp en 20-25 ryper til utover dagen, men det var ikke Mica som støkket disse :-).

Søndag, 24. februar

Enda finere vær enn på lørdagen og jeg startet friskt, ut av dørene i syv tiden. Klarer vi å følge opp suksessen fra i går? Spent og klar, labber vi ut i bjørkeskogen. Det går noe mer tid enn på lørdag, men Mica viser tydelig tegn på at det er noe interessant der ute. Typisk taktskifte, hun jobber mer målrettet og intenst, og jeg ser på henne at hun er mer «anspent» i kroppen enn når «bare» er ute i søk. Jeg følger ekstra godt med, og helt riktig, hun slår over i galopp og der går rypen til værs. Igjen…og Mica etter. Hun kommer heldigvis tilbake etter å løpt etter ett par hundre meter. Jeg gidder ikke en gang rope etter henne for å stoppe henne da jeg ser at det ville vært nytteløst. Det samme gjør hun med tre nye ryper. Jeg ser tydelig når hun er på ferten av rypene, men jeg klarer ikke komme helt opp til henne før hun trykker rypene til værs :(. Har vært ett par ganger hvor jeg har vært nært, hun tar forsiktig stand, men bare rypene blunker med øynene, så er det nok til å trigge Mica til å kjøre på. Rally Geiteryggen med en losende Mica etter…dessverre. Det er mindre fugl i bjørkeskogen i dag så resten av dagen går med til å ta en «topptur». Ikke bare hundene som må trenes, vi må få litt trening vi også :-).

En flott helg med andre ord fylt med mye action og strålende fint vær! Takk til Jan-Tore, som «kastet» seg rundt på kort varsel og ble med på turen. Glimrende!

PS! Fikk en mulig forklaring på rypene og hvorfor de var så urolige…Fjellrypene kommer ned i bjørkekrattet de også, og de trykker ikke like godt for ivrige, små bretonfanter. Da det høres ut som en god forklaring og en enda bedre unnskyldning velger jeg å identifisere alle rypene som Mica støkket som fjellryper :-).

 

Instruksjonssamling med VFK

Publisert av
Svar

2013-02-16 09.56.46I dag la Amica og meg turen til Brandseth for å være med på en instruksjonssamling i regi av Vestlandske Fuglehundklubb (VFK). Dette er et tilbud for oss som er litt uerfarne og som ønsker å lære mer om føring av hund i fjellet. Totalt var vi 11 stykker som møtte opp, og vi fikk i utgangspunktet tre slipp hver. Det var tøffe forhold for hundene som måtte jobbe seg gjennom «svømmeføre», men de stod på og gjorde en god jobb. Jeg var litt spent på Amica, hun går ikke så veldig stort enda og har av og til tendenser til å ikke gå ut noe særlig i det hele tatt. Hun er fremdeles ung og jeg ser at hun kommer seg gradvis i forhold til det å slippe seg litt ut. Her har jeg fått noen god råd fra oppdretter, når hunden stopper opp, ta noen skritt og «press» hunden til å bevege seg igjen. Ikke si noe, men led og støtt hunden med retningsbevegelser og ikke annet. Dette virker og hun gikk overraskende bra til å måtte kjempe seg gjennom løssnøen, og både hun og jeg fikk mye ros og gode kritikker for hvordan vi løste ting :-). Vi kom dessverre ikke i fugl, men makker hadde en blindstand og Amica «sekunderte», det vil si jeg og ett par andre deltakere mener det, for når makker tar stand, fryser Amica til som er 60-70 meter bak. Det som er litt rart var at når makker løste ut så stod Amica fremdeles i «stand», så da trodde vi kanskje at hun hadde en egen stand, men det hadde hun altså ikke og løste seg selv ut en liten stund etterpå. Så her skjedde noe rart, kanskje? Uansett, det var kjekt å se litt «fuglearbeid» selv om fuglen var borte vekk :-). Jeg er uansett meget fornøyd med masse godord fra instruktørene om både hund og fører og dette gav virkelig mersmak til å bli med på flere samlinger og jobbe enda mer med Amica.

2013-02-16 11.00.46

Oppsummering fra instruktørene av Amica:

«B Amika

Starter friskt i det tunge føret. Får med seg bra med terreng. Moderer seg ein del i midten av sleppet, man har ein fin avslutning. I andre slepp inviterer ho litt til leik og moro…og makker takkar ja til det. Løyser seg greitt. Livleg og lett hund som imponerer oss sidan den berre er 10.mnd. Sekunderer makker spontant. Det blir etter kvart tungt for Amika i tredje slepp.»

Neste treningstur går til Geiteryggen og deretter blir det Valdres , da får vi håpe at det også er litt fugl i terrenget.

Apporttrening, Amica

Publisert av
Svar

Her forleden dag tok jeg frem apportbukken og kastet den foran Amica og hun viste veldig stor interesse for å hente den. Kastet den fem-seks ganger og fikk henne til å hente den, noe hun gjorde ganske så ivrig. Så kastet jeg apportbukken, mens hun så på bort i noen busker slik at hun måtte «jobbe» litt for å få tak i den. Det fungerte overraskende bra. Så etter noen runder med det, tenkte jeg, ok la oss prøve skjult, utlagt apport siden det første gikk så bra. Det tok ikke mange rundene før hun forstod opplegget! Imponerende at hun tok dette så kjapt, etter bare tre-fire runder med skjult, utlagt apport, finner og henter hun apportbukken som om det skulle være verdens enkleste oppgave :-)! Jeg kommer ikke til å gjøre dette noe særlig ofte for jeg vil ikke at hun skal innlære seg unoter, vil helst lære henne de ulike apportelementene helt fra begynnelsen av, men utgangspunktet her er virkelig lovende!

Godt nyttår- leirdueskyting og skuddtilvenning :-)

Publisert av
Svar

De siste to-tre årene har Bergen Jæger og Fiskeforening, holdt et uhøytidlig nyttårstevne i leirdueskyting på Kismul. Tidligere år har jeg ikke hatt anledning til å delta, men i år bød anledningen seg og jeg klarte å komme meg ut av godstolen og ut på skytebanen. Rundt 20-25 deltakere stilte til «start» og det ble skutt to runder á 25 skudd per runde. Første runden min var elendig med kun 13 treff :-(. Det tok litt tid før jeg forstod hva jeg gjorde feil, men med litt analyse fant jeg ut at jeg ikke gikk tett nok opp i duene før jeg trakk av, og da blir det selvsagt BOM! I andre runde fikk jeg heldigvis prøvd ut mistanken min, og det stemte ganske bra, denne gangen traff jeg 20 av 25 :-)! Noe som er veldig akseptabelt for en som trener altfor lite med haglen. Veldig kjekt arrangement som jeg også håper foreningen klarer å gjennomføre som en tradisjon også i årene som kommer!

Siden det er nyttårsaften er det greit å også tenke litt på hundene med tanke på fyrverkeri og høye smell. Nå har ikke Amica vært noe særlig redd for høye lyder før, men jeg tok nå både henne og Nello med på Kismul i dag for tilvenningen sin del. Nello er ikke skuddredd i det hele tatt så han har nok litt beroligende effekt på Amica akkurat der. Vi gikk litt oppi et skogholt ett stykke bak skytebanen, og hun reagerer ikke i det hele tatt på at det smeller. Så da tror jeg også at hennes første nyttårsaften skal gå greit :-). Akkurat nå ligger de i buret og viser ikke antydning til å reagere på fyrverkeriet som går til værs.

Skuddtilvenning Amica på Kismul

GODT NYTTÅR!

God Jul!

Publisert av
Svar

image

Så nærmer det seg jul. Hundene må luftes og trenes selv om. Julen i år ble feiret på Karmøy og som man ser er det ikke mye snø her. Ikke rart man sliter med å gå på ski i fjellet når det er dette man er oppvokst med :-). Her sitter Amica og venter mens Nello er ute i slipp. Vi var borti noen rugder den ene dagen, men det ble dessverre med støkking og det ble ingen stander på de. Det var likevel en bra treningsøkt og hundene er temmelig bra motiverte når det er lukt i terrenget og de ser fugl. Nå får vi bruke tiden fremover til å trene oss opp slik at vi kan forhåpentligvis stille på jaktprøver til neste år. Til alle sammen der ute, ha en riktig god jul og et riktig godt nyttår!

 

Fasancup og Østlandsmesterskap 2012

Publisert av
Svar

Helgen 3.-4. november ble det avholdt Fasancup og Østlandsmesterkap i regi av NBK Østlandet. I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt å ta turen over, men siden høsten har vært en gedigen nedtur jakt- og værmessig, valgte jeg likevel å melde meg på slik at Amica kunne få seg noen fuglearbeider. Hun er dessverre den eneste av valpene som enda ikke har hatt selvstendig fuglearbeid selv om hun fikk sett både ryper og skogsfugl i Snåsa tidligere i høst. Så da tenkte jeg at dette måtte være alle tiders å melde seg på- trening på tamfugl kan være et greit substitutt i mangel på naturlig vare :-).Så tenkt som gjort, sendte inn påmelding noen uker før selve opplegget og var veldig fornøyd med det. Nå skulle det bli saker! Endelig skulle Mica få komme i fugl. Ukene gikk og det nærmet seg avreise og gleden over å møte hyggelige Breton-folk og bretoner igjen var stor. Det skulle bare vise seg å dukke opp et lite problem…noen små dråper blod her og der på gulvet vitnet om at Mica sin første løpetid hadde begynt. Jeg begynte å telle hvor mange dager som var igjen til vi skulle reise og det lovet ikke bra. Amica ville være høyløpsk akkurat den helgen :-(! Noe skuffet og resignert at det akkurat skulle skje den helgen, det ble jeg. Hvor typisk var ikke dette? Da ble det vel til å måtte avlyse da var det første som slo meg, men etter å ha pratet litt med arrangørene kom vi frem til at jeg kunne ta Amica med og vurdere litt situasjonen der borte. Var det andre tisper med løpetid kunne vi kanskje gå for oss selv, ble det nevnt. Tja, jeg tenkte på det og fant ut at turen over var jo like mye for det sosiale og å knytte nye bekjentskaper i miljøet. I tillegg ble det valpetreff for Arne sine valper, 4 av 6 valper i fra kullet hans stilte der borte. Og det morsomste av alt var at kullsøsteren Belle også hadde løpetid samtidig med Mica :-).Vi gikk derfor sammen på Fasancupen og trente litt på rapphøns en annen plass enn de andre. Dessverre var Mica altfor høyløpsk til at vi fikk noe særlig ut av det. Ukonsentrert og altfor opptatt med andre ting enn å finne fugl var gjennomgangstonen der i gården. Jeg er litt spent på hvordan hun er i fugl utenom løpetiden, for de utlagte fuglene vi hadde der gikk hun steike hardt på! Uansett var lørdagen en flott dag, selv om det var lite fugl i åkrene. Vått vær gjorde sitt til at mange av fuglene trakk vekk fra området, men det var noen rådyr som fikk kjørt seg godt i stedet ;-).

Søndag var det Østlandsmesterskap, en litt mindre høytidlig intern lavlandskonkurranse i NBK, men vel så kjekk for oss nybegynnere. Her var alle hunder uansett alder og erfaring invitert. Det var denne jeg hadde mest lyst å være med på, men fikk nøye meg med å være læregutt og observatør i stedet på grunn av løpetiden til Mica. Arne og Nila stilte, det samme gjorde Tor og Arco i UK. Utrolig kjekt å få se disse valpene i aksjon. Viste gode takter og kommer helt sikkert til å gjøre det bra også i fremtiden. Veldig stor stas når Tor og Arco fikk 2. plassen og Arne og Nila 3. plassen, synd jeg ikke var med, så skulle vi fått Mica på pallen også, hehe! Men det får vi ta igjen til neste år! Helgen var på alle måter vellykket til tross for null deltakelse på meg og Mica, og miljøet i Breton-klubben er alle tiders. Her er det bare til å hive seg rundt å bli med, både med og uten hund :-).

[flagallery gid=2 name=Gallery]

Rypejakt i Lurudalen, Snåsa

Publisert av
Svar

Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg for å ta en tur nordover i år for å jakte rype- og skogsfugl. Normalt blir det sett på som mer «bankers» å reise nordover for å finne fugl, og hva er da bedre enn å reise til Snåsa!?! Godt rykte på seg for å ha gode fuglebestander og flotte terreng. Med Mica som nykomling tenkte jeg at det kunne være verdt å spandere en slik tur i år. Søknad om løyve i Statskog sitt terreng ble sendt inn tidlig i februar/mars og gleden var stor da den kom tilbake positiv. Eneste ulempen var at jaktfeltet vi var tildelt ikke var det vi hadde som første prioritet. Prognosene etter rypetakseringer kom inn på løpende bånd med nedslående tall- mer eller mindre krakk over hele landet! Noen terrenger valgte å stenge helt, mens i Snåsa opprettholdt de jakta, men dagskvoten var endret fra fem til tre fugl per dag. Jaja, da kan det ikke være SÅ ille der oppe var det første vi tenkte, hadde det vært skikkelig ille hadde de vel stengt de også. Sannheten skulle vise seg å være en helt annen…

Første utfordringen vår var å finne en plass å slå opp lavoen. Alle tenkelige plasser som så noenlunde bra ut for camping var allerede opptatt av andre jegere, men vi klarte nå å finne en plass til slutt. Faktisk en riktig bra en :-). Lavoen ble spesielt innkjøpt for turen så spenningen var stor til hvordan den ville fungere som oppholdssted de neste fire-fem dagene. Været var temmelig grått og det var til tider noen ganske kraftige regnbyger som traff oss så at den holdt noenlunde tett hele turen var vi veldig fornøyd med. Jakten er et helt annet kapittel.

Etter å ha trasket rundt i tre dager uten så mye som å se en fjær, i ett ellers kjempeflott terreng, bestemte vi oss bare for å avslutte jakten og reise sørover igjen. Da jeg sa uten en fjær så stemmer ikke det helt, vi støkket opp ett rypekull på ettermiddagen på dag tre, men da var vi selvsagt ikke forberedt i det hele tatt og kullet tok på vingene uten at vi fikk skutt etter de. Siden vi så fluktretningen gikk vi etter og etter en liten stund gikk de opp på vingene igjen, men på altfor lang avstand for haglene. Det fine var likevel at Mica fikk luktet på setet og såvidt sett de før de forsvant i det fjerne. Dette så jeg gjorde noe med oppmerksomheten hennes, hun løp i fluktretningen, men kom snart tilbake for å lukte på «sete» med stor iver :-). Det var kjekt å se at hun hadde litt interesse for å utrede plassen etterpå. Selv om vi fikk med oss denne opplevelsen så bestemte vi oss likevel for å reise sørover, det var altfor lite fugl til å gidde å være der noe også andre jegere kunne rapportere om. De aller fleste andre jeger vi snakket med var av samme oppfatning at det var altfor liten bestand å jakte på og at det beste var å reise hjemover igjen. Som sagt så gjort, vi la turen sørover, men vi hadde avtalt å prate med en bonde som kanskje hadde et privat skogsfuglterreng vi kunne få prøve oss i, noen mil sør for Lurudalen.

Her vet du, her skjedde det saker og ting. Vi kom dit på ettermiddagen og bestemte oss for å ta en økt i seks tiden på kvelden. Det første vi så da vi gikk ut av bilene var selvsagt en orrfugl som fløy over terrenget. Dette var jo veldig lovende :-)! Og helt riktig etter en times tid i terrenget hørtes det første skuddet og Dan fikk seg en flott orrhøne. Ikke lenge etterpå støkket jeg opp ett par storfugler, men de lettet dessverre utenfor forsvarlig haglehold :-(. Men her var det i det minste fugl! Motivasjonen steg betraktelig og det føltes utrolig urettferdig at mørket begynte å erstatte dagslyset nå som vi endelig hadde funnet fugl! Dessverre, får man ikke gjort noe med dagslyset og vi ble enige om å starte på tilbaketuren. Vi skilte lag for å dekke hver vår del av terrenget på vei tilbake, og jeg hadde ikke før begynt å gå før det smalt igjen. Dan, fikk jaggu meg en felling til, denne gangen på en ung orrhane. Det føltes godt at det ble fugl i sekken selv om de ikke havnet i min sekk. Akkurat da føltes det viktigst at hvertfall en av oss fikk noe til slutt! Tenk å reise så langt og komme tomhendt tilbake, det hadde vært surt :-(. Det ble ikke mer fugl på oss enn disse to, men det var bedre enn ingen og hundene fikk lukte på fugle i det i minste. Vi hadde uansett en veldig flott tur, og jeg kommer nok til å reise tilbake en gang, men da MÅ det være mer fugl. Litt for langt å reise bare for å gå tur med børsa og bikkjene :-).

[flagallery gid=3 name=Gallery]

 

Treningssamling for stående fuglehunder på Geiteryggen

Publisert av
Svar

Hundeutvalget i Bergens Jæger- og Fiskeforening arrangerer hvert år en treningssamling for stående fuglehunder i foreningen sitt terreng på Geiteryggen, og året 2012 var intet unntak. Etter en uke med litt varierende vær så faktisk ikke værprognosen så ille ut og alt lå til rette for en fin helg i fjellet!

I år var vi fem ekvipasjer og syv hunder, som alle hadde litt forskjellig erfaringsbakgrunn. Til «start» stilte en korthåret vorsteher (Tuva), to Gordon Settere (Diva og Ronja) og til slutt fire Bretoner (Fido, Don, Nello og Amica). Tuva, er en 10 måneder vorsther som fikk sin debut i fjellet på Geiteryggen og hun imponerte stort til å være så ung! Flott søksmønster, relativt selvstendig og med høy jaktlyst, hadde jeg ikke visst på forhånd at hun var så ung og aldri vært på «jakt» før, så ville jeg definitivt ha trodd det var en eldre og mer efaren hund vi så i fjellet :-). En herlig hund, som har alle kriterier for å lykkes! Skal bli interessant å følge utviklingen hennes fremover. Eierne skal også ha skryt for det engasjementet og gleden de viser når de er sammen med Tuva.

For min egen del hadde jeg noen forventninger til Nello i forhold til tidligere. Dette som en følge av mye fokus på kontakttrening, samt at han viste tendenser til å våkne noe jaktmessig på Gaular tidligere i år. Dessverre, så viser han at han fremdeles mangler en del i forhold til å holde kontakten og går for ofte ut av hånd, og «stikker av». I tillegg, har interessen for sau økt så det var ikke noe hyggelig når han slo ut tre-fire hundre meter :-(.  Her må han nok inn igjen på saueaversjonskurs. Det som likevel er positivt er at han hadde til tider ganske fine søk i blå-vieren, så jeg håper jo at han kan finne noe ryper i vieren i løpet av jaktsesongen slik at han skal koble at det er der han bør ha fokus!

Amica, er ikke mer enn fem måneder så hun fikk være med på noen korte økter, men ble satt i ryggsekken slik at hun ikke overbelaster seg. Hun er så rolig og fin i fjellet at dette lover godt! Hun fikk seg et lite «mini-slipp» bare for å se hvordan hun oppførte seg. Til å begynne med holdt hun seg i nærheten av meg, men så begynte hun å utforske litt mer på egenhånd og søkte ut litt lenger og lenger, men likevel med kontakt. Så dette tror jeg blir veldig bra med tid og stunder.

Dessverre, så vasset vi ikke fugl og det ble kun gjort to observasjoner. Rapportene om at rype- og skogsfuglbestanden er under hardt press i år gjelder også på Geiteryggen, uten tvil. Uansett, så hadde vi en flott helg, i mektige omgivelser og i godt selskap med hverandre og ikke minst hundene! Nå er det bare til å ha fokus fremover mot jakta og evt. jaktprøver til vinteren. Tusen takk til alle sammen som var med på samlingen, det var utrolig hyggelig å tilbringe helgen i fjellet med dere :-).

 

12 ukers kontroll og valpetreff

Publisert av
Svar

Utrolig hvor fort tiden går, i går var Amica inne på 12 ukers veterinær- kontroll, fikk vaksinene sine og ble i tillegg chippet. Hun klarte seg utrolig bra inne hos veterinæren og oppførte seg eksemplarisk :-). Med Nello sin veterinær-skrekk i bakhodet var det med litt skrekkblandet fryd jeg tok Amica med dit. Han hater sprøyter og blir helt rabiat av det, ikke aggressiv, men rett og slett litt redd og engstelig. Så det var greit å slippe slike tendenser med Amica. Hun vokser bra, men er slank og fin. Vekten viste ca. 8,5 kg i går og det er en helt fin vekt, i følge veterinæren.

I dag var vi ute hos Arne på valpetreff sammen med Olaf Hafstad sitt nye tilskudd- Lucky. Olaf, hentet sin nye valp for en uke og to siden fra Anders Ellefsen på Østlandet og det er veldig fin trening for valpene å sosialieres litt sammen. Regner med at disse krabatene vil være mye sammen i årene fremover. Arne, påtok seg jobben med å «bade» valpene. I et vann i nærheten vasset han uti og fikk lokket valpene uti vannet. Amica, har aldri vært uti vannet før, men klarte seg bra. Plasket litt rundt med fremlabbene, men de gikk nedover til slutt og det så forsåvidt ikke så dumt ut. Så med litt mer vanntrening så blir nok dette alle tiders :-). Lucky, var også en racer i vannet og var ikke sen om å be før han plasket rundt der. Om han forsto så mye er en annen sak, hehe.

Vanntrening