I helgen var det meningen at Amica og meg skulle ha litt kjøretrening og hilse på folk, men jeg fikk problemer med øynene på lørdagen (tendens til øyebetennelse) og fant ut at det var best å la øynene hvile og utsette kjøretreningen til en annen dag. Jeg hadde lovet ei kollega å stikke innom henne en liten tur så hun fikk hilst på «trollungen», men i stedet for tok hun turen på besøk ut til oss. Veldig hyggelig med besøk, spesielt når de har foto-talenter i tillegg :-). Takk til Marianne Bjørndal som satte sammen de mange bildene til en superflott collage med Amica som modell!
Kategoriarkiv: Fuglehund
Så hvordan går nu dagan?
Etter å ha vært plaget med diaré og oppkast ett par dager forrige uke så har Amica kommet seg til hektene igjen. Hun hadde forsåvidt grei allmenntilstand, men man blir litt ekstra på vakt når det gjelder en valp. Diarsanyl kan anbefales ved diaré hos hund, den funket som bare det!
Til helgen har Amica vært hos oss i tre uker og hun vokser raskt! Vi har ikke veid hun, men vi ser tydelig at hun strekker seg og legger på seg. Matlysten er det ikke noe i veien med. Hun er en selvstendig krabat i nærmiljøet, men ser også at hun er litt «pysete» så fort vi kommer ut av komfort-sonen hennes. Det er ikke mange metrene vekk i fra leiligheten vi skal gå før hun begynner å snu seg og pipe/sutre. Da vil hun helst hjem igjen! Gikk en tur med henne rundt et lite vann her forleden dag for å se litt på fuglelivet, men hun var svært skeptisk til endene, måkene og de andre fuglene som var der. Vi får krysse fingrer og tær på at interessen økes med alderen :-).
Inne har vi nå skilt hundene for det blir for mye «støy» når de løper rundt her og herjer. Dette er en oppførsel vi ikke ønsker at skal skje innendørs, så da har vi gjort noen grep rundt det etter å ha rådført oss med andre hundefolk som har flere hunder. Ellers blir det å trene sitt, innkalling, kjøreturer, se på tenner, klippe klør og ikke minst trene på passivitet. Jeg har meg en økt hver dag hvor jeg setter meg ned med Amica og koser med henne til hun sovner. I samme slengen trener vi på å se på klørne og tennene. Flott øvelse som gjør henne rolig og knytter bånd! Foreløpig er hun ikke helt stueren, men det blir færre og færre uhell inne, heldigvis. Hun klarer å holde seg ganske bra nå og sover gjennom hele natten, nå kan vi legge oss i halv tolv tiden om kvelden og stå opp igjen halv sju, sju om morgenen uten problemer :-D!!! Det er virkelig noe å skryte om! Vi er også lite plaget med tygging, noe er det selvsagt, men ingen katastrofer foreløpig- bank i bordet!
Det går kjapt fremover :-)
Det er ganske så utrolig hvor kjapp i nøtta disse små nurkene er. Nå har vi hatt valpen i hus i litt over fire dager og det har går fremdeles overraskende bra. Litt arbeid er det, men det har gått veldig bra. Av alle ting har vi hatt strålende vær og sol i Bergen denne uken så det å være ute med valpen for tissing og bæsjing har vært veldig praktisk. Hun har tisset svært lite inne, noen få uhell har det vært (fire-fem ganger i løpet av fire-fem dager), men det er ikke mer enn hva som må forventes. Bæsjet inne har hun ikke gjort i det hele tatt :-). Sover godt om nettene gjør hun også, i natt sov hun hele natten gjennom uten å lage så mye som en lyd. Får håpe det fortsetter slik fremover også :-).
Burtreningen går også bedre og bedre. Vi har tvunget henne til å bli vant med sitt eget bur, for vi ser at Nello ikke får til å slappe av helt når hun ligger side om side med han i sitt bur. Han gjør henne ingenting, men vi ser at han stresser litt i forhold til å ikke «skade» henne når han romstrerer inne i buret sitt, og han er veldig oppmerksom på bevegelsene sine. Det fine er likevel at de har funnet tonen fra dag 1 :-D! Hvorvidt dette vil holde seg når hun blir eldre skal bli spennende å se, noen sier at voksen hunden endrer litt holdninger når valpene blir fire-fem måneder og da kan bli litt tøffere i mot de. Enn så lenge får hun holde seg i sitt eget bur noen som går helt supert! Nå kan vi legge henne inn i buret sitt, lukke døren og etter fire-fem minutter så ligger hun og sover! Litt piping har det vært med en gang hun blir satt i buret, men det går super kjapt over. Akkurat det samme skjer i bilburet, hun piper litt og så legger hun seg til å sove. Jeg var til og med en tur innom butikken mens hun lå i buret i dag (parkerte inne i garasjeanlegg for å unngå varmen), ett kjapt ærend på fem-seks minutter, men hun var like blid da jeg kom tilbake.
«Sitt»-treningen går også veldig bra. Nå setter hun seg foran dører og hun tar «sitt»-kommandoen til seg og vet hva det går i. Hun er fremdeles i innlæringsfasen, men progresjonen er kjappere enn jeg forventet meg. Som nevnt, så har jeg aldri hatt valp før så mye av dette vil være «aha»-opplevelser for meg, men som for andre kan være «kjent kunnskap» og «barneskirenn». Her kan du se et lite klipp hvor Amica setter seg på kommando- her blir det ikke brukt godbit kun håndsignal og kommandordet.
Tilvenning og dressurtrening påbegynt.
Amica klarer seg overraskende bra og jeg er utrolig imponert over hvor herlig hun er! Hun virker som en trygg og stabil hund allerede, hun er lite redd for lyder og mennesker p.t. Går opp og ned trapper, sover mens støvsugeren går, utenfor herjer ungene og Nello løper rundt som en annen virvelvind :-). Alt dette uten at hun ser ut til å bry seg.
Å sove mens man støvsuger går helt fint!
Jeg var en liten tur hos Arne i går og på vei hjem igjen satte jeg henne i buret i bilen da ble det mye grining og hyling, men det gav seg heldigvis etter fem-seks minutter. Da la hun seg ned for å sove. Her blir det nok enda mer tilvenning fremover. Hun liker heller ikke buret sitt hjemme dersom vi lukker døren. Jeg prøver å sette henne inn i buret når hun sover og lukker døren etterpå. Får håpe det vil være en riktig strategi i det lange løp for burvant det må hun bli. Ellers begynner hun å bli ganske så frekk og tar sengen til Nello og invaderer buret hans og der sover hun kjempegodt :-). Nello stakkars overlater både bur og seng uten å trøble. Han er utrolig flink med henne det er også noe som imponerer meg stort!
I dag har jeg begynt å trene sitt med henne og hun tar det veldig kjapt. Har sett litt på Anders Landin sin DVD «Så tränar jag min valp» etter tips fra andre. Her har jeg blitt bedt om følge hans tips så slavisk som overhodet mulig. «Sitten» kommer ganske kjapt, så noen økter med det hver dag så blir dette bra. Hun setter seg allerede foran utgangsdøren og det virker som hun har skjønt noe ;-). Ellers bruker jeg godbiter, leker m.m. som hjelpemiddel for å få inn «sitten» så får vi se hvordan det går fremover. Uten å hatt valp før så synes jeg dette går over all forventning, men vi får skynde oss langsomt slik at det blir varig læring ut av dette.
Dagen vi har ventet på :-)
I dag var den «store» dagen da vi skulle få Amica hjem til oss. Mer eller mindre nøyaktig åtte uker er gått siden valpene ble født og de har vokst og utviklet seg noe enormt siden den gang. Vi har vært veldig heldige og fått fulgt kullet fra ca. 3 uker til i dag, og jeg må si det har vært spesielt å få en slik flott mulighet! Men selv om vi har visst hele tiden når vi skulle overta valpen kom det likevel litt «brått» på. Plutselig i helgen måtte vi handle noen forskåler, teppe, halsbånd og litt annet småtteri :-). Med litt effektiv shopping fant vi alt sammen uten å måtte stresse oss i hjel.
Vi avtalte med Arne å hente Amica i tre-tiden på ettermiddagen siden de blir fórt rundt kl. fire. Da kunne vi fóre henne hjemme hos oss og gjøre henne litt kjent i leiligheten og i hagen rundt. Etter litt forsiktig snusing inne i gangen og litt inne i stuen, fant hun buret vi
kjøpte til henne og gikk rett inn og la seg til å sove :-)! Det har blitt mye soving, men så har de vært ute hele dagen også.
Nello, har tatt i mot Amica på en kjempegod måte. Han er litt i overkant ivrig etter å leke så han skremmer henne litt, men det ser ut til at de ikke kommer til å ha noen vanskeligheter med å bli gode venner i fremtiden. De lå og hvilte side om side tidligere i dag :-). Når Amica blir trygg på Nello så kommer dette til å bli bra! Vi gleder oss til fortsettelsen.
Nedtelling til vi overtar Mica :-)
Nå går dagene fort, nå er det ikke mange dagene til vi skal overta sjarmtrollet vårt :-). Litt over ti dager så har vi henne i hus! Sebastian og meg var hos Arne for besøke valpene og de vokser fort og er fulle av liv. Det er virkelig fascinerende å se utviklingen og at de har sin egen personlighet allerede etter så få uker. Denne gangen var det mer liv i Mica, sist var det såvidt hun giddet å gå ut i luftegården, da valgte hun heller å hvile seg i buret. Veldig skiftende takter på de når de er så små, tydeligvis. I dag var det full fart derimot, hele tiden. Hun blir en fantastisk hund, og jeg gleder meg vanvittig mye allerede til å følge utviklingen hennes fremover :-). På veien ut til Arne fikk vi også stoppet innom en dyrebutikk og kjøpt et bur hun kan bruke mens hun er valp, men etterhvert må vi vel få et spesialbygd bur eller gå til anskaffelse av en annen bil, hehe :-). Her er i hvertfall noen bilder fra dagens besøk:
Nello – Apporttrening
Apport er noe Nello har slitt mye med, men det kommer seg. Bak dette ligger det mye trening, både for han og meg. Vi ble med på et apportkurs i regi av Norsk Irsksetter Klubb, Hordaland i fjor våres, men måtte gi oss da Nello hadde store problemer med å konsentrere seg sammen med de andre hundene på kurset. Det ble bare masse snusing og «leking» noe som forstyrret kurskvaliteten for de andre hundene og deltakerne. Så da var det bare å gå hjem og trene mer på egenhånd. Sakte, men sikkert har vi gått i fra gripe, til holde, til å bære, samt gripe apport-dummyen fra bakken! Jeg ser fremdeles at han ikke synes det er verdens kjekkeste ting å gjøre, men han gjør det så bra han kan ut i fra de forutsetningene jeg har for å lære han det. Tror innerst inne at tvangsapport er det eneste riktige for Nello sin del, men jeg er for uerfaren ifht innlæring av tvangsapport, så foreløpig får det bli en mild form for tvang- dvs. han skal apportere dersom han har fått beskjed om det. Apporterer han ikke, så blir dummyen plassert i munnen hans. Fremgangen er såpass stor at det blir sjeldnere og sjeldnere jeg må fysisk plassere dummyen i kjeften hans pga motvillighet fra hans side. Utfordringen nå er å få han 100% sikker i forhold til kommandoen og at det blir korrekt utført apport hver eneste gang selv med forstyrrelser. Søk apport er vi fremdeles langt unna for å klare, men også her trenes det og det er tendenser, men det går sakte :-). Her er en liten videosnutt av Nello som apporterer dummyen:
Navn på valpen- AH Amica :-).
Da har vi funnet frem til et navn på valpen som vi alle liker og som er lett å si/bruke til daglig. Det første navnet vi tenkte på var Mira, men etter å sett oss litt om, fant vi ut at det var relativt mange hunder med det navnet. Og vi ønsket å ha et navn som er litt spesielt og som man ikke risikerer å høre bli ropt hele tiden ;-). Oppdretteren, Arne, har latt valpekjøperne finne navn på hundene, men synes at navnene kunne godt begynne på «A». Så da falt vårt valg på «Amica», men kommer nok til daglig bli kalt «Mica». Vi gleder oss veldig til Amica kommer til oss i slutten av mai!
Vår nye valp!
Da har vi endelig fått hilst på vårt nye familiemedlem! Vi har ventet i spenning på denne dagen, og endelig var den her! De var noe døsige da vi kom til Arne, men de kviknet til underveis og ble mer og mer nysgjerrig på oss. Utrolig skjønne valper som kommer til å gi mye glede til de fremtidige eierne sine, uten tvil!. Den valpen vi har fått kjøpe er kjempeflott og en smule frempå i følge Arne, men vi får håpe Maya oppdrar henne godt i tiden frem til vi overtar henne :-). Noe som er helt sikkert er i allefall at dersom hun arver gemyttet etter moren og faren så kan ikke dette bli noe annet enn suksess, og matfar Arne er også superflink med både mor og valper, så her vil evt. feil skyldes brukerfeil, hehe!
Hva navnet blir har vi ikke enda bestemt oss for, men vi tror vi har kommet frem til noe vi liker, men det er et vanskelig valg og vi har mange gode alternativer fremdeles. Regner med at vi må bli enige om noe etterhvert. Her er noen bilder fra vårt første møte med valpen vår:
Treningssamling på Gaularfjell med NBK-Hordaland
Helgen 10.-12. februar klaffet det endelig for en tur til Gaular sammen med NBK-Hordaland. Samlingen har vært planlagt opptil flere ganger, men har blitt utsatt like mange ganger pga værforhold som har påvirket rypenes tilstedeværelse i området.
Det ble mye kontakt med fugl både lørdag og søndag. Nello, viste dårlige jaktegenskaper og hadde tendenser til å være litt egenrådig på lørdag. Innkallingen sitter ikke 100% og dermed utfordrer han kommandoen på avstand. Forhåpentligvis fikk han seg en liten «lærepenge» da han på avstand ikke lystret innkallingen og bare gikk på videre i den tunge, løse snøen. Da han så kom til syne igjen på mange 100 meters avstand ignorerte alle han og bare gikk på i motsatt retning med det resultat at han slet med å hente oss inn igjen! Det stresset han noe veldig og forhåpentligvis satte det en liten støkk i han :-). Etter 5-6 timer på ski, mange spennende fuglesituasjoner returnerte vi tilbake til hytten hvor Arne lagde en bedre elgmiddag :-). Kronen på verket var da vi endelig kunne hoppe i badestampen til Olafen og nyte noen herlige kalde pils før Jon Blund meldte sin ankomst.
Søndag, startet vi like tidlig som på lørdag. Opp halv åtte, ut dørene før ni! Viktig å være ute i terrenget før andre ivrige hundefolk. Vi valgte en litt annen del av terrenget enn på lørdag, men det gikk ikke lang tid før de første hundene hadde fått ryper på vingene, men det var ikke før helt på slutten av dagen at vi virkelig skulle få kontakt med fugl. Den siste halvannen timen, var vi i mer fugl enn de fire-fem foregående timene. Sliten fra dagen før virket Nello helt utladet for energi, og stampet seg i vei gjennom snøen uten å finne noe fugl. Siden han virket så sliten koblet jeg han til slutt. Han var likevel noe mer fokusert enn på lørdag og Arne sa at han jaktet og at jeg bare måtte la han få lov til å holde på uten innblanding fra meg da han fikk seg et slipp til helt mot slutten av dagen. Og jaggu, kvikner han ikke til, nesen går i ett, kroppen litt mer «spent» enn vanlig, og Arne sier til meg, «nå må du følge med!». Og like etter har Nello utført sitt første selvstendige fuglearbeid og fått fugl på vingene :-D! Gjett om en som var strålende fornøyd! I tillegg, hadde Nello også to flotte stander, hvor han sto som en påle, men dessverre på antagligvis tomme «dokker». Men likevel, han sto som en påle og helt av seg selv. For en fantastisk avslutning på dagen! Dette er noe jeg har håpet på hele tiden, men aldri helt våget å tro på. Nå viser han tendenser, og får han lov til å jakte mer så kan han kanskje til slutt bli en dugendes jakthund…:-). Det var hvertfall mitt flotteste jaktøyeblikk med Nello til nå, så helgen var uten tvil suksess fra A til Å.