(28.03.2007-25.07.2013)

I slutten av juni 2009, overtok vi Rypkleppens B Maranello som omplasseringshund. Da var han litt over to år gammel, og de forrige eierne følte ikke at tiden strakk til og hadde dårlig samvittighet for at han ikke ble brukt på jakt. Med friskt mot overtok vi «Nello», og vi har hatt mye glede av han siden den gang, selv om det ble en tøff start for oss som hundeiere. Vi oppdaget tidlig at han var en egenrådig og en selvstendig krabat uten helt det store behovet for å holde kontakt. Etter mye kursing og mange timer med lineføring og dressur har kontakten blitt betraktelig mye bedre og han begynner å fungere godt nok til at han kan trenes med tanke på jakt. Til tross for en noe «røff» start så har vi mye glede av Nello, og han kommer for alltid til å være «god-gutten» for oss :-).

For ett par år siden ble Nello angrepet av 6-8 andre hunder, og han ble ikke helt seg selv etter det og utviklet økt nervøsitet og utilpasshet rundt andre hann-hunder. Noe som gjorde at han oppførte seg til tider aggressivt mot hunder han følte seg truet av. Basert på hvor stresset og nervøs han har vært, ville jeg ikke risikere at han kunne skade andre hunder og jeg besluttet å avvlive han preventivt. En forferdelig tung avgjørelse og jeg håper det er lenge til jeg må gjøre noe lignende igjen. Emosjonelt var det en mye større belastning enn jeg hadde forestilt meg, og skjønner nå hvor tøft det er å skille seg fra en venn du omgås med hver eneste dag år etter år.

Hvil i fred, Nello!