Vårens siste jaktfeltstevne på Osterøy

Man skulle ikke tro det var bikket mai-måned da vi kjørte utover mot Osterøy og Havrådalen for vårens siste jaktfeltstevne. Det haglet og sluddet og attpåtil ble det liggende i relativt store mengde for å være på denne årstiden. Litt merkelig følelse å skyte jaktfelt i mai og føle at det var i januar/februar. Uansett, jaktfeltløypen var veldig interessant og det var makshold på samtlige av blinkene ifht skytestilling.

  1. Rein, liggende, 180 meter
  2. Gaupe, liggende, 120 meter
  3. Jerv, sittende, 93 meter
  4. Hjort, stående, 100 meter
  5. Mår, sittende, 43 meter
  6. Bjørn, stående, 75 meter

I til tider mye haggel og sterk vind, gjorde jeg ikke akkurat sesongens beste stevne. Sliter fremdeles med å kneppe inn poeng på de stående holdene, noe som ble ganske synlig i dag. Endte opp på en 31. plass av totalt 45, med en poengsum på 85. Ikke noe bra, men heller ikke overraskende når man skyter så dårlig stående. Her er det mye rom for forbedring og det er bare til å investere i mer ammo og sette i gang med å trene :-).

Det gledelige er at Arne, som kun har skutt et jaktfelt før, gjorde en bra innsats og endte opp på delt andre plass i Jeger C-klassen, med 111 poeng. Her kommer det ikke til å gå lang tid før han entrer i Jeger B, men han bør kanskje holde seg i Jeger C til han har sanket nok glass-premier til å holde en fest :-).

Nello – Apporttrening

Apport er noe Nello har slitt mye med, men det kommer seg. Bak dette ligger det mye trening, både for han og meg. Vi ble med på et apportkurs i regi av Norsk Irsksetter Klubb, Hordaland i fjor våres, men måtte gi oss da Nello hadde store problemer med å konsentrere seg sammen med de andre hundene på kurset. Det ble bare masse snusing og «leking» noe som forstyrret kurskvaliteten for de andre hundene og deltakerne. Så da var det bare å gå hjem og trene mer på egenhånd. Sakte, men sikkert har vi gått i fra gripe, til holde, til å bære, samt gripe apport-dummyen fra bakken! Jeg ser fremdeles at han ikke synes det er verdens kjekkeste ting å gjøre, men han gjør det så bra han kan ut i fra de forutsetningene jeg har for å lære han det. Tror innerst inne at tvangsapport er det eneste riktige for Nello sin del, men jeg er for uerfaren ifht innlæring av tvangsapport, så foreløpig får det bli en mild form for tvang- dvs. han skal apportere dersom han har fått beskjed om det. Apporterer han ikke, så blir dummyen plassert i munnen hans. Fremgangen er såpass stor at det blir sjeldnere og sjeldnere jeg må fysisk plassere dummyen i kjeften hans pga motvillighet fra hans side. Utfordringen nå er å få han 100% sikker i forhold til kommandoen og at det blir korrekt utført apport hver eneste gang selv med forstyrrelser. Søk apport er vi fremdeles langt unna for å klare, men også her trenes det og det er tendenser, men det går sakte :-). Her er en liten videosnutt av Nello som apporterer dummyen:

Apporttrening

1. mai, fri og nydelig vær!

I dag har Sebastian, en kamerat av han og meg vært en tur i Rødlia, og deltatt på den årlige familiedagen som Bergen Jæger- og Fiskeforening steller i stand hver 1. mai. I strålende solskinn og med godt humør trasket vi avgårde de ca. 40-45 minuttene det tar for å komme inn til Rødlia. Her var noen i fra foreningen allerede i gang med å skyte seg gjennom en liten 22LR feltløype. Sebastian og kompisen han fikk også prøve seg på litt skyting og deler av skytingen var særdeles bra :-)! Dessverre, så mangler de litt erfaring og styrke i armer til å håndtere salongriflene foreløpig, men dette er ting som vil falle på plass i årene som kommer. De storkoste seg uansett, og med cola i koppen og  kvikklunsjen lett tilgjengelig var det ingen som klaget i finværet! Vi satser på en ny runde neste 1. mai for dette var gøy :-).

Vel hjemme igjen fikk Nello litt vårpuss. Han ble «striglet», klørne klippet og tennene rensket for tannsten/plakk. I tillegg til en ekstra runde med argusøyne for å se om det er begynt å komme flått. Fant ingen, men ser for meg at det ikke er lenge til før vi finner de første nå som temperaturen begynner å stige. Belønningen for å være så flink og la seg undersøke fikk han et rått egg. Det elsker han! Han behandler det veldig fint, bare et lite kakk med hjørnetannen for å slå hull på det og så slikker han det forsiktig i seg.

Slik åpner man et egg 🙂

 

Navn på valpen- AH Amica :-).

Da har vi funnet frem til et navn på valpen som vi alle liker og som er lett å si/bruke til daglig. Det første navnet vi tenkte på var Mira, men etter å sett oss litt om, fant vi ut at det var relativt mange hunder med det navnet. Og vi ønsket å ha et navn som er litt spesielt og som man ikke risikerer å høre bli ropt hele tiden ;-). Oppdretteren, Arne, har latt valpekjøperne finne navn på hundene, men synes at navnene kunne godt begynne på «A». Så da falt vårt valg på «Amica», men kommer nok til daglig bli kalt «Mica». Vi gleder oss veldig til Amica kommer til oss i slutten av mai!

Jaktfeltstevne på Kismul i strålende sol!

I strålende solskinn inviterte Bergen Jæger- og fiskeforening til jaktfeltstevne på sitt skytebaneanlegg på Kismul. Det første og eneste grovkalibrede feltstevne i år for BJF, men vi håper at det blir flere til neste år. Totalt var det et sted mellom 40-50 deltakere, hvor Jan Erik Rognaldsen stakk av med storeslem og banket inn fullt hus- 150 poeng!En flott prestasjon, og ikke minst veldig fortjent!

Forrige stevne ute på Meland, skjøt jeg meg bort med kun 72 poeng, en skuffende poengsum der og da, men har i ettertid funnet ut at basen til kikkertmontasjen var løs under stevnet. Dette forklarer hvertfall noe av den dårlige poengsummen :-). Litt mer optimistisk i dag med faste baser igjen og scoren gikk noe opp, men ikke godt nok. Total score på 104. Nok en gang. Det er bare til å trene mer med andre ord! Noe jeg merker jeg sliter med er å få sendt avgårde skuddet rent fysisk i det øyeblikket hjernen er innstilt på det, får jeg dette på plass og stabilitet på stående og sittende skyting så er det meste av grunnlaget på plass for et vel gjennomført jaktfeltstevne med gode resultater ;-).

 

Vår nye valp!

Da har vi endelig fått hilst på vårt nye familiemedlem! Vi har ventet i spenning på denne dagen, og endelig var den her! De var noe døsige da vi kom til Arne, men de kviknet til underveis og ble mer og mer nysgjerrig på oss. Utrolig skjønne valper som kommer til å gi mye glede til de fremtidige eierne sine, uten tvil!. Den valpen vi har fått kjøpe er kjempeflott og en smule frempå i følge Arne, men vi får håpe Maya oppdrar henne godt i tiden frem til vi overtar henne :-). Noe som er helt sikkert er i allefall at dersom hun arver gemyttet etter moren og faren så kan ikke dette bli noe annet enn suksess, og matfar Arne er også superflink med både mor og valper, så her vil evt. feil skyldes brukerfeil, hehe!

Hva navnet blir har vi ikke enda bestemt oss for, men vi tror vi har kommet frem til noe vi liker, men det er et vanskelig valg og vi har mange gode alternativer fremdeles. Regner med at vi må bli enige om noe etterhvert. Her er noen bilder fra vårt første møte med valpen vår:

Påskero

image

Nello har funnet påskeroen. Vi har noen flotte, late dager i Modalen. Været har vært varierende, men vi har fått tatt oss en tur til Otterstadstølen. Dette er en tur som passer for de fleste, lett å gå og ikke så altfor langt i distanse.

Sebastian og Karen, har vært mye i bassenget i Modalen. Dette er et flott tilbud som de benytter seg veldig mye av. Jeg har fått fisket litt i Mostraumen, stått der ute et par ganger i bitene kulde, uten fangst selvsagt :-(. Hadde et lite napp i går kveld, så om det ikke finnes mye fisk der, så det hvertfall en liten rakker der som jeg får ta en dag den er blitt større.

Karen og meg overnattet i hytten i natt. Det var koselig og ikke så kaldt som vi hadde trodd på forhånd. Nå fyrte jeg godt i vedovnen før hun kom, men likevel så var det ikke så ille temperatur da vi stod opp i dagmorges til tross for at det var noen minusgrader ute :-).

Røyskatt i fellen!

image

Siden sist har tankene hengt seg opp i hva det var som kunne ha utløst fellen. Veldig spesielt at fellen skulle ha blitt utløst uten at det var noe i samtidig som det var hull i åteposen. Noe måtte det jo ha vært, men var det andre folk som hadde fjernet en eventuelt fangst? Ikke godt å si. Svaret fikk jeg forøvrig i dag, jeg husker fra sist at det var noen små hvite hår festet til fellen, det var ikke mange, men det var nå det det var. Så tankene har slått meg at det var en røyskatt, men igjen, så burde vel fellen ha fanget den? Etter å ha kjempet meg gjennom råtten snø til livet, ser jeg at det henger noe hvitt fra treet hvor fellen står. På avstand er det vanskelig å skjelne, er det snø på en grein, er det åteposen, eller er det faktisk fangst? Da jeg endelig får karret meg frem henger beviset der- min første fangst i felle er en Røyskatt :-)!!! Dessverre, har den nok gått i ikke mange dagene etter jeg spente fellen noen rustfargen i pelsen etter fellen viste. Så da ble det ikke noen belgflådd Røyskatt/Hermelin på meg denne gangen :-P.

Treningssamling på Gaularfjell med NBK-Hordaland

Helgen 10.-12. februar klaffet det endelig for en tur til Gaular sammen med NBK-Hordaland. Samlingen har vært planlagt opptil flere ganger, men har blitt utsatt like mange ganger pga værforhold som har påvirket rypenes tilstedeværelse i området.

Det ble mye kontakt med fugl både lørdag og søndag. Nello, viste dårlige jaktegenskaper og hadde tendenser til å være litt egenrådig på lørdag. Innkallingen sitter ikke 100% og dermed utfordrer han kommandoen på avstand. Forhåpentligvis fikk han seg en liten «lærepenge» da han på avstand ikke lystret innkallingen og bare gikk på videre i den tunge, løse snøen. Da han så kom til syne igjen på mange 100 meters avstand ignorerte alle han og bare gikk på i motsatt retning med det resultat at han slet med å hente oss inn igjen! Det stresset han noe veldig og forhåpentligvis satte det en liten støkk i han :-). Etter 5-6 timer på ski, mange spennende fuglesituasjoner returnerte vi tilbake til hytten hvor Arne lagde en bedre elgmiddag :-). Kronen på verket var da vi endelig kunne hoppe i badestampen til Olafen og nyte noen herlige kalde pils før Jon Blund meldte sin ankomst.

Søndag, startet vi like tidlig som på lørdag. Opp halv åtte, ut dørene før ni! Viktig å være ute i terrenget før andre ivrige hundefolk. Vi valgte en litt annen del av terrenget enn på lørdag, men det gikk ikke lang tid før de første hundene hadde fått ryper på vingene, men det var ikke før helt på slutten av dagen at vi virkelig skulle få kontakt med fugl. Den siste halvannen timen, var vi i mer fugl enn de fire-fem foregående timene. Sliten fra dagen før virket Nello helt utladet for energi, og stampet seg i vei gjennom snøen uten å finne noe fugl. Siden han virket så sliten koblet jeg han til slutt. Han var likevel noe mer fokusert enn på lørdag og Arne sa at han jaktet og at jeg bare måtte la han få lov til å holde på uten innblanding fra meg da han fikk seg et slipp til helt mot slutten av dagen. Og jaggu, kvikner han ikke til, nesen går i ett, kroppen litt mer «spent» enn vanlig, og Arne sier til meg, «nå må du følge med!». Og like etter har Nello utført sitt første selvstendige fuglearbeid og fått fugl på vingene :-D! Gjett om en som var strålende fornøyd! I tillegg, hadde Nello også to flotte stander, hvor han sto som en påle, men dessverre på antagligvis tomme «dokker». Men likevel, han sto som en påle og helt av seg selv. For en fantastisk avslutning på dagen! Dette er noe jeg har håpet på hele tiden, men aldri helt våget å tro på. Nå viser han tendenser, og får han lov til å jakte mer så kan han kanskje til slutt bli en dugendes jakthund…:-). Det var hvertfall mitt flotteste jaktøyeblikk med Nello til nå, så helgen var uten tvil suksess fra A til Å.