Å holde er fremdeles det som tar hovedfokuset og tiden, da det er alltid en eller annen situasjon som oppstår hvor man tror at nå sitter det så plutselig gjør det ikke det likevel. Så det å holde ALLTID, er ikke bare, bare. I dag la vi på litt provokasjon som å hoppe litt foran hun, klappe, løpe litt frem og tilbake, og da var det flere ganger det glapp for hun, men da er det bare å fortsette og trene. Jeg har også som nevnt begynt å legge inn at hun skal gjøre bevegelse, dvs. holde apportdummyen og fra stående stilling til å sitte, og jeg har også gjort motsatt, men da har jeg foreløpig hjulpet henne med å reise henne opp mens hun hele tiden skal holde apportdummyen. Vi har også begynt å trene på fremoverbevegelse, men om «hold»-øvelsen ikke er trygt forankret så ser jeg for meg at det kan fort bli en kombinasjon av «frustrasjon», da hun vil være usikker på «hold» samtidig som hun skal måtte bevege seg. Men, begge deler må øves på, så nå blir det sånn ca 80% trening fokus på hold og ca 20% på å trene inn øvelse med bevegelse så får vi se hva den neste uken bringer av resultater.

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Vi er fremdeles i «hold»-fasen, dette måtte forsterkes og generaliseres, dvs. terping på å holde, «alltid» «overalt». Dette er kontinuerlig trening og vi har flyttet deler av dressuren fra stille, rolige omgivelser inne uten forstyrrelser til å trene «hold» ute. Der skjer det jo ting hele tiden, folk går forbi, småfugler sitter i buskene m.m. Når det er sagt så begynner vi så smått å se fremover mot neste trinn i apportkurset som er å bære apportdummyen. Så nå trener vi «hold» i stående stilling og ikke bare sittende som vi begynte med. Planen og håpet er da at fra stående stilling så skal vi etterhvert kunne klare å få hun til å bevege seg litt fremover samtidig som hun holder dummyen.

Litt mer komplisert å både holde og bevege seg, da blir det fort at dummyen slippes så dette må tas rolig og litt om gangen. Når Victini har dummyen i munnen i stående stilling, så vet jeg at så fort vi setter på litt bevegelse, spesielt fremover, så slipper hun. Vi har øvd litt på å holde dummyen samtidig som vi har satt på bevegelse fra stående til sittende. Dette går bedre og bedre. Neste trinn, blir fremover bevegelse. Dette kommer jeg til å forsøke med at jeg holder jeg litt press under haken, nesten som da vi begynte med «hold-øvelsen», og så tar jeg tak i dressurlenken/halsbåndet helt inne med halsen og gir ett rolig trekk fremover for å skape bevegelse fremover. Dette gjør jeg helt forsiktig og passer på å holde under haken slik at når/hvis hun beveger seg fremover så står jeg klar til å støtte henne slik at hun forhåpentligvis klarer å holde på dummyen samtidig. Hvordan dette går vil treningen den neste uken vise :).

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Innsatsen og stå-på-viljen er fremdeles til stede. Vi har måttet «stramme» litt opp og være enda tydligere på at det er «holde» hun skal gjøre. I takt med treningen og utviklingen forventes det også at kravet som stilles økes. Jeg forsøker å komme hun i forkjøpet når hun vil slippe dummyen, og forsøker å si «takk» slik at hun slipper på min kommando i stedet for å komme på etterskudd og at hun lykkes med å spytte ut dummyen. Forskjell på en»vellykket» repitisjon vs en dårlig en. Det er ikke alltid det går, men dersom hun klarer å spytte ut dummyen tar jeg kjapt inn dummyen igjen og er litt strengere for å markere at dette ikke er greit. Fra i går til i dag, så ser jeg fremdeles at hun er forferdelig lett i munnen og dummyen nesten faller ut av munnen hennes dersom jeg ikke støtter under haken. Vi har likevel klart å gjennomføre noen repitisjoner, som forøvrig blir flere og flere, med å ta bort hånden som støtte under haken til nå å bare «massere» rundt kinnet/ørene mens hun holder dummyen. Ser dere forskjellen? En annen ting er at også «fôrkulene» jeg brukte til premiering forleden dag, brukes sjeldnere og sjeldnere, men kos og ros brukes selvsagt flittig.

Som seg hør og bør så må vi også ha noen kveldsøkter. Nå begynner det å ligne på noe, nå er det faktisk tendenser til at hun klarer å ha dummyen i munnen uten at den blir spyttet/sluppet ut med en gang. Det er på ingen måten dermed sagt at hun holder hver gang, det er fremdeles mange repitisjoner hvor hun ikke vil holde, men jeg ser at det er flere og flere vellykkete repitisjoner hvor hun klarer å ha dummyen i munnen og hvor jeg nå snart kan ta bort hendene fullstendig! Det er disse smådryppene, bekreftelsene som er så givende og motiverende, som gjør at det kjekt å holde på. Disse positive tingene er det man må ta vare på og trekke frem når det til tider butter i mot – og det gjør hundedressur/trening så til de grader rett som det er!

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Her gjelder det å være tålmodig, har lært meg at den største utfordringen med dressur ofte er tålmodigheten, vi vil så mye så veldig fort :D! Derfor fortsetter vi med å øve på og å holde dummyen. Fra første økt til nå, så åpnes munnen lettere og det er enklere å legge inn dummyen, men det er ikke noe veldig iver etter å holde dummyen. Så jeg må holde lett over nesen og under munnen for at hun skal ha nok «press» til at dummyen blir der. Når jeg gjør det så klarer hun ha dummyen i munnen i noen sekunder selv om hun helst vil spytte den ut. Men jeg ser en viss fremgang ifht hvor lett hun åpner munnen, hvor lett jeg kan legge i dummyen og hvor lenge hun har den munnen, selvsagt med bistand fra meg :). Neste «endring» jeg kommer til å gjøre nå er å gå over fra å holde over nesen og under munnen, til å kun holde under munnen, og håper at det er neste «trinn» i progresjonen og så er målet til slutt å kunne fjerne hånden som holder under munnen også.

I løpet av dagen har vi hatt enda litt progresjon og nå klarer hun holde noen sekunder selv, med kun litt «støtte» fra meg. Vi trener fremdeles med få repitisjoner, men vi har innført flere økter. Så i dag har vi sikkert hatt 6-7 økter, med ca 4-5 repetisjoner hver gang. Det ser ut som kan være en god tilnærming.

Nå i kveld har vi også hatt to-tre økter, og ting begynner «virkelig» å gå seg til. Og jeg kan nå legge i dummyen og så smått ta bort hendene fra munnen/haken/nesen og hun holder nå dummyen forsiktig selv. Men nå får det være nok for i dag :).

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.

Vi fortsetter der vi slapp i går :). Noen små justeringer etter å ha pratet med instruktør, litt færre repitisjoner og egentlig bare å fortsette. Det har jeg gjort i dag, samtidig som jeg har brukt godbiter (vanlige fôrkuler) til å «premiere» når hun har vært flink å ha apportdummyen i munnen, i tillegg til selvfølgelig masse ros! Dette ser ut til å ha vært til hjelp og jeg ser at nå «vegrer» hun seg ikke like mye for å ha apportdummyen i munnen. Observasjonen jeg gjør meg er at hun åpner munnen noe lettere og jeg trenger ikke å «holde så godt» over og under munnen hennes for å holde dummyen. Nå legger jeg i dummyen og holder med veldig lett trykk og hun holder noen sekunder lenger enn hva hun gjorde i går.

Tiden flyr avgårde, som alltid. Det er mye å bruke tiden sin på og med nedstengning av mange aktiviteter pga koronasituasjonen, fant jeg ut at det kunne være greit å starte på apportkurs med Victini. Da får jeg en timeplan/lekse å forholde meg til, noe jeg tror er viktig i en ellers hektisk hverdag fylt opp med alt mulig rart. De to andre hundene jeg har har vært relativt enkle å få til å apportere, men Victini har ikke vist samme interessen, ei heller har jeg brukt noe særlig tid med hun på denne biten heller. Så da var det bare å «sale opp» og hive seg rundt da det kom ett apportkurs på programmet i Bergensområdet. Ser ut som kurset følger samme trinn/innlæringssekvens som Fuglehundensverden beskriver i denne artikkelen: https://www.fuglehundensverden.no/blog/slik-larer-du-hunden-a-apportere

I starten begynner vi med å trene på å holde apportdummyen- veldig individuelt fra hund til hund hvor apportvillige de er. Victini, er forsåvidt en grei hund å ha med og gjøre, men viser selvsagt litt motvilje til å ta apportdummyen i munnen og holde. Så da blir selvsagt min første lekse å trene inn «hold». I og med at V ikke åpner eller holder selv, må jeg hjelpe henne med å åpne munnen hennes og så legge inn apportdummyen. I det jeg legger i dummyen så sier jeg «hold».

Første egentreningen dag 1: 3-4 økter med 10-15 repitisjoner per økt. Har kun dummyen i munnen i noen få sekunder slik at det skal oppleves mest mulig positivt og unngå situasjoner hvor det utvikles aversjon. Progresjon, føles ut som helt på null. Ingen antydning til å holde dummyen. Klarer vi å få til progresjon, mon? Det vil tiden fremover vise :).

Disclaimer: Alt innhold på denne siden kan ikke gjenbrukes eller publiseres uten særskilt tillatelse om avklart bruk med rettighetshaver, jfr. opphavsrettighetene. I tvil om hva det innbærer – les mer her Åndsverklov og opphavsrett.