Prognosene for årets rype- og skogsfugljakt virket ikke veldig lovende tatt i betraktning den kalde våren og sommeren samt innkommende dårlige takseringsresultater. Planen var i år å reise til Sverige og leie helikoptertransport inn i terrenget. På grunn av litt usikre prognoser og fremdeles en del kaldt vær bestemte vi oss i siste liten for å droppe helikopteret i år og heller satse på jakt i lavere høydere enn det vi så for oss til og begynne med. Inne på svenske jaktsider og länsstyret var det faktisk en del rapporter som virket optimiske, i motsetning til i Norge. Noe optimistisk bestemte vi oss for å dra til området rundt Åre hvor vi leste at bestanden var lik som i fjor, med muligheter for at bestanden til og med skulle være bedre noen steder. Ivrige og motiverte dro vi til Sverige og fant frem til terrengene vi skulle være i, men vi ble relativt fort skuffet. På tre-fire dager så vi 5-7 ryper totalt, og hørte bare noen fåtall skudd her og der. Vi pratet med noen lokale og de sa at det var uforståelig at det var meldt så «bra» bestand i Sverige, mens det i Norge var meldt om krakk. På den lokale sjappen som hadde kontroll med antall jaktkort solgt rundtomkring i de forskjellige terrengene så vi at det var alt fra 10-40 solgte jaktkort og med så få skudd vi hørte ble nok bare mistanken vår bekreftet at det var krakk i bestanden også i det området vi hadde reist til. Det ble nok dessverre ikke noe fellinger for hundene, og vi måtte nok bare innse det faktum at det var «bomtur» i år.